Store selskaper i krise: Tysklands økonomi er skjelven!

Store selskaper i krise: Tysklands økonomi er skjelven!

En analyse av store selskaper viser at de er sårbare til tross for imponerende salgs- og ansattetall. I følge en detaljert rapport fra F.A.Z. Verdenen til store selskaper og deres strukturer er ikke så stabil som den ser ut ved første øyekast. Kriser som kriger og handelskonflikter truer eksporten i økende grad, spesielt for eksportrettet tysk industri.

Internasjonal virksomhet er avgjørende for Tyskland, men miljøet for bedrifter blir stadig tøffere. Innovative konkurrenter, først og fremst fra Kina, øker presset på store tyske selskaper. Et tilbakeblikk på den første rangeringen av store tyske selskaper fra 1959 illustrerer at sammenbruddet av store selskaper tidligere hadde dype økonomiske konsekvenser, men også førte til nye måter å tilpasse seg på.

Viktigheten av motstandskraft

Usårbarhet gjennom størrelse blir stadig mer stilt spørsmål ved. Spesielt store selskaper som Volkswagen, Mercedes og BMW står overfor utfordringer som kan ramme ikke bare dem selv, men også deres små leverandører. Behovet for robust tilpasningsevne blir tydelig, da store selskaper ofte ikke har den nødvendige fleksibiliteten og reaksjonshastigheten.

I tillegg kommer en rapport fra Økonomisk tjeneste at kriser som pandemier og handelsforstyrrelser de siste årene har avdekket sårbarheten til globale verdikjeder. Disse hendelsene taler om det presserende behovet for å revurdere avhengigheter og implementere risikostyringsstrategier.

Utfordringer og strategier

Geopolitiske spenninger og press for å oppnå en karbonnøytral økonomi øker risikoen for selskaper. Spesielt tysk industri er sterkt avhengig av import av kritiske råvarer, noe som gjør den sårbar for forstyrrelser. Rundt 46 % av EU-selskapene rapporterer om betydelige logistiske utfordringer, og mer enn halvparten er avhengig av spesialbygde produkter, noe som gjør det vanskelig å diversifisere forsyningskjeder.

Et sentralt funn fra de nåværende rapportene er at konkurransekraft kan sikres på lang sikt ved å ta i bruk fire nøkkelspaker for å øke motstandskraften: robusthet, smidighet, synlighet og en kontinuerlig læringsprosess. Disse konseptene inkluderer, men er ikke begrenset til, diversifisering av leverandører og investering i velkjente datastyringssystemer som kan bidra til å bedre forstå forsyningskjedens dynamikk.

Midt i disse komplekse utfordringene, må støtte "for relevant til å mislykkes" også vurderes for å dempe systemiske sjokk i forsyningsnettverk. Behovet for økt åpenhet og optimaliserte risikoanalyser vil være av sentral betydning for den politiske og forretningsmessige diskusjonen.