Industrikrise i Tyskland: 10 000 jobber forsvant per måned!

Industrikrise i Tyskland: 10 000 jobber forsvant per måned!

Den tyske økonomien står for tiden overfor betydelige utfordringer, som særlig påvirker arbeidsmarkedet. I løpet av de siste to årene har en bekymringsfull trend blitt merkbar: over 10 000 jobber går tapt hver måned, noe økonomen Enzo Weber beskriver som en «håndgripelig industriell krise». Årsakene er sammensatte og spenner fra mangel på forståelse for nødvendige transformasjoner i industrien til betydelig mangel på faglært arbeidskraft. Det er for tiden mangel på nesten 400 000 fagarbeidere i Tyskland, og prognoser tyder på at denne mangelen kan stige til 700 000 innen 2027. fr.de rapporterer at den tyske økonomien krympet i 2024 og det forventes stagnerende tall for 2025. Dette har ført til at mange bedrifter, spesielt i energikrevende industrier som kjemikalier og stål, enten ikke ansetter nye medarbeidere eller foretar masseoppsigelser.

En undersøkelse blant 169 industribedrifter viste at 51 % av dem frykter en forverring eller stagnasjon av den økonomiske situasjonen. 94 % av energiintensive bedrifter uttrykker frykt for emigrasjon fra Tyskland. Denne utviklingen gjenspeiles i sysselsettingstallene, ettersom nesten tre millioner mennesker var arbeidsledige i september 2025. Bilindustrien er spesielt berørt, ettersom den har mistet konkurranseevnen og kuttet arbeidsplasser, mens det stort sett skapes nye arbeidsplasser innenfor områdene fornybar energi, omsorg, helse og handel. Likevel kompenserer ikke de nye jobbene godt nok for tapet i andre sektorer, noe som fører til en forverring av arbeidsmarkedssituasjonen. Deutschlandfunk påpeker at mange arbeidsgivere står overfor krav som ofte ikke samsvarer med arbeidssøkernes kvalifikasjoner.

Mangel på kvalifisert arbeidskraft og dens årsaker

Mangelen på faglærte er fortsatt en av de største utfordringene for arbeidsmarkedet i Tyskland. Dette forsterkes også av demografisk utvikling; antall sysselsatte vil falle fra 51 millioner til 48 millioner innen 2040. For å bekjempe mangelen er eksperter av den oppfatning at det trengs målrettet innvandring samt bedre integrering av personer som allerede er arbeidsledige gjennom om- og videreutdanning. Dagens ledighetstall tydeliggjør dette: Mens akademikerkvoten bare er 3 %, steg ledigheten blant akademikere med nesten en femtedel i 2024. Samtidig observeres det at to tredjedeler av de som har vært arbeidsledige lenge ikke har yrkeskompetanse. Dette fører ikke bare til individuelle ulemper, men representerer også et hinder for hele økonomien.

De Statista rapporterer over 387 000 ledige stillinger for kvalifiserte arbeidere i mars 2025, med stillingsprosenten i Tyskland på 86 %, godt over det globale gjennomsnittet på 74 %. Sektorer som er spesielt berørt er salgsyrker, medisinske helseprofesjoner og en rekke fagfag, der stillingstidene noen ganger er over 280 dager. I tillegg var det over 73 000 ubesatte opplæringsstillinger i 2023, noe som gjør det klart at ikke bare eksisterende stillinger, men også opplæring av nye fagarbeidere må håndteres raskt for å tette de økende kompetansegapet.

Fremtiden til arbeidsmarkedet

Prognosene for de kommende årene spår en moderat oppgang. Fem økonomiske forskningsinstitutter forventer at økonomien vil vokse med rundt 1,3 prosent i 2026 og 2027, støttet av ekspansiv finanspolitikk og gjeldsfinansierte investeringsprosjekter. Til tross for disse perspektivene, gjenstår grunnleggende strukturelle svakheter som mangel på faglært arbeidskraft. Weber etterlyser at det skapes sterk støtte for gründere og oppstartsbedrifter for å fremme innovative teknologier og dermed utvikle nye forretningsmodeller. Dette er den eneste måten den tyske økonomien kan dra nytte av muligheten til å gjenvinne sin ledende rolle i industrien.