Klimakrise truer tysk industri: energikostnadene og byråkratiet øker!

Klimakrise truer tysk industri: energikostnadene og byråkratiet øker!

19. juli 2025 vil Tyskland stå overfor avgjørende utfordringer som påvirker fremtidens industri. Debatten er i økende grad fokusert på høye energikostnader, byråkrati og en grønn omstilling. De økonomiske konsekvensene av klimaendringer ser ofte ut til å bli oversett, selv om klimaendringer anses som en alvorlig trussel mot konkurranseevnen til den tyske økonomien Tid rapportert. Disse konsekvensene påvirker ikke bare industrien indirekte, men undergraver også direkte grunnlaget for økonomisk aktivitet.

Det er særlig de komplekse leverandørkjedene som har vært gjenstand for heftige diskusjoner de siste årene. Ekstreme værhendelser har allerede forårsaket skader for milliarder av euro. Et slående eksempel er lavvannskrisen i Rhinen i 2018, som påførte BASF ekstra kostnader på 250 millioner euro. Rhinens fraktkapasitet falt med opptil 80 prosent, noe som påvirket logistikken betydelig.

Klimaendringer og dens konsekvenser

Problemets oppfattede haster er støttet av data. Sommeren 2022 døde over 8000 mennesker i Tyskland på grunn av ekstrem varme, mens varmen også reduserte arbeidsproduktiviteten i industri og bygg med opptil 10 prosent. Ifølge estimater fra det føderale arbeidsdepartementet fører dette til rundt tre millioner tapte arbeidsdager og økonomiske kostnader på rundt syv milliarder euro årlig. Denne utviklingen signaliserte at uten forebyggende tiltak kunne statsfinansene komme under betydelig press.

En annen ødeleggende katastrofe var flommen i Ahr-dalen i 2021, som forårsaket skader verdt over 33 milliarder euro, hvorav bare en tredjedel var forsikret. De alvorlige implikasjonene er også tydelige i sammenheng med jordbruksavlinger. I år med tørke falt korn- og maisavlingene med opptil 25 prosent. Den tyske bondeforeningen anslår skadene for 2022 til rundt 3,6 milliarder euro.

Økonomiske utsikter under press

Men det er ikke bare naturen som lider, bedrifter tviler også i økende grad på infrastrukturen og plansikkerheten i Tyskland. En undersøkelse fra Den europeiske investeringsbanken viser at 64 prosent av EU-selskapene lider tap på grunn av klimaendringer. Ifølge en undersøkelse fra Association of German Chambers of Industry and Commerce (DIHK) vurderer 40 prosent av tyske industribedrifter å flytte til utlandet fordi høye energikostnader er i ferd med å bli truende.

Tilliten til Tyskland som lokasjon synker – ikke bare på grunn av energipriser, men også på grunn av utilstrekkelig tilpasning til økologiske realiteter. En presserende kursendring i klima- og næringspolitikken er påkrevd. Forslag som en «klimasolidaritet» og investeringer i klimarobust infrastruktur diskuteres. Tanken om at forebygging gjennom klimavern kan være billigere på lang sikt enn reparasjoner etter katastrofer, blir stadig viktigere. Ifølge studier kan hver euro brukt på klimavern spare opptil syv euro i oppfølgingskostnader.

Med tanke på fremtidig utvikling står Tyskland ved et økonomisk-politisk veiskille: Kostnadene ved passivitet må veies opp mot kostnadene ved klimavern. Klimaendringene manifesterer seg hyperbolsk i Tyskland gjennom hyppigere og intensere værekstremer som kraftig regn, flom, stormer, tørke og ekstremt høye temperaturer, samt at Høydepunkter fra det føderale økonomidepartementet.

På lang sikt vil de totale kostnadene ved klimaendringer kunne overstige de økonomiske kostnadene ved ekstreme værhendelser. Nødvendige tilpasningstiltak kan bidra til å dempe de brutale konsekvensene. Forskningsrapporten fra det føderale økonomidepartementet undersøkte i åtte scenarier hvordan klimabeskyttelsesinvesteringer og CO2-priser påvirker den samlede økonomiske effekten. Målet er å oppnå en omfattende transformasjon av energi- og økonomisektoren, med investeringsbehov som kan overstige 80 milliarder euro per år innen 2035.

For å lykkes med klimavernpolitikken er klare politiske signaler om avkarbonisering avgjørende for å mobilisere investeringer og skape planleggingssikkerhet.