Merz krever radikal avskaffelse av forsyningskjedeloven – koalisjonen er splittet!

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

Kansler Merz krever avskaffelse av forsyningskjedeloven, noe som fører til konflikter i koalisjonen. Finansminister Klingbeil tar til orde for å bevare den.

Kanzler Merz verlangt die Abschaffung des Lieferkettengesetzes, was zu Konflikten in der Koalition führt. Finanzminister Klingbeil plädiert für dessen Erhalt.
Kansler Merz krever avskaffelse av forsyningskjedeloven, noe som fører til konflikter i koalisjonen. Finansminister Klingbeil tar til orde for å bevare den.

Merz krever radikal avskaffelse av forsyningskjedeloven – koalisjonen er splittet!

Diskusjonen om forsyningskjedeloven i Tyskland nærmer seg. Kansler Friedrich Merz ber om en fullstendig avskaffelse av den tyske forsyningskjedeloven, noe som har vakt betydelig bekymring blant hans koalisjonspartnere i den svart-røde regjeringen. Merz overskrider derfor rammebetingelsene som ble avtalt i koalisjonsforhandlingene med SPD. Bedrifter blir konfrontert med økende byråkratiske krav som de opplever som tyngende. Informasjons- og dokumentasjonskrav samt trusselen om sanksjoner blir kritisert som overdrevne og fører til tid og økonomiske utgifter uten noen merkbar fordel. Stuttgart Nyheter rapportert.

Finansminister Lars Klingbeil kom med kommentarer i denne sammenhengen under sitt første besøk i Brussel, hvor han er forpliktet til å opprettholde forsyningskjedeloven på EU-nivå. Dette er i klar motsetning til Merz’ krav. Selv om den nye føderale regjeringen har sittet i mindre enn en uke, er forskjellene mellom SPD og CDU/CSU allerede merkbare. Klingbeil understreker viktigheten av forsyningskjedeloven, men varsler at han ønsker å kutte i byråkratiet og redusere rapporteringskravene, noe som forsterker sosialdemokratenes posisjon. Høyt daglige nyheter SPD ser på loven som en viktig prestasjon i forrige valgperiode.

Koalisjonsforhandlinger og uenigheter

I koalisjonsavtalen har SPD og unionen allerede blitt enige om å avskaffe den tyske forsyningskjedeloven. De tar imidlertid sikte på å implementere det europeiske direktivet i en "lavbyråkrati- og håndhevingsvennlig" form. EU har besluttet å utsette ikrafttredelsen av dette direktivet med ett år; Den skal nå tre i kraft gradvis fra 2028 og være fullt implementert innen 2029. Merz mottar støtte fra deler av Unionen og næringsforeninger som ser på loven som et byråkratisk hinder.

René Repasi, talsmann for European SPD, uttrykte overraskelse over Merz sin intensjon og understreket at det ikke er flertall i parlamentet og rådet for å avskaffe forsyningskjedeloven. Samtidig avviste EU-kommisjonen Merz sin forespørsel og foreslo i stedet å forenkle rapporteringskravene. Denne utviklingen reiser spørsmål om den fremtidige retningen for tysk og europeisk politikk, spesielt i et spørsmål som er så viktig for den økonomiske integriteten og det sosiale ansvaret til selskaper i Europa.

Utsikter og europeisk perspektiv

Klingbeils optimistiske holdning til planlagte utgifter til infrastruktur og bevæpning på 500 milliarder euro gir inntrykk av at hans departementsledelse også er bestemt med hensyn til etterlevelse av europeiske gjeldsregler. Lederen for Eurogruppen, Pascal Donohue, roste de tyske planene og ser dem i tråd med euroområdet og EUs regelverk. Gitt den rotete situasjonen blir det spennende å se hvilke løsninger som vil dukke opp i ukene og månedene som kommer for å overvinne de interne forskjellene innad i koalisjonen og etablere et stabilt regelverk.