Merz: Velstand for alle - Men Tyskland forblir nederst på listen når det gjelder vekst!
Kansler Merz spår svak økonomisk vekst i Tyskland for 2025 og snakker om utfordringer og mulige løsninger.

Merz: Velstand for alle - Men Tyskland forblir nederst på listen når det gjelder vekst!
Kansler Friedrich Merz uttrykte optimisme om Tysklands økonomiske situasjon og forventer en vekst på mellomlang sikt på rundt to prosent. Dette var en del av talen hans i Forbundsdagen, der han etablerte slagordet "Tyskland er tilbake" og bemerket at den nye føderale regjeringens planer er rettet mot "velstand for alle". Merz står imidlertid også overfor en rekke utfordringer som står i veien for tysk vekst.
Det er betydelig skepsis blant økonomer. Kritikere påpeker at Merz sine prognoser kanskje ikke er realistiske. Et sentralt punkt i diskusjonen er mangelen på investeringer og fagarbeidere i Tyskland. Spesielt demografiske endringer, med babyboomers pensjonering, forverrer problemet med mangel på dyktige arbeidstakere. Økonom Carsten Brzeski understreker også at den målsatte to prosents veksten vil være vanskelig å oppnå de neste årene.
Økonomiske rammebetingelser
Til tross for en økning i industrielle ordrer forblir den generelle økonomiske situasjonen stillestående. Tyskland har den laveste vekstprognosen blant utviklede land. Ifølge OECD er prognosen for 2025 halvert til kun 0,4 prosent; Det betyr at Tyskland kun har Mexico blant G20-landene som presterer enda dårligere. Høye energipriser, svekket industri, byråkrati og pågående usikkerhet i eksporten legger en betydelig belastning på økonomien.
OECD slår også fast at byrden av bilkrisen, politikken i USA og pågående forbrukerusikkerhet ikke skal undervurderes. Disse faktorene gjenspeiles også i de senkede vekstprognosene: Ifo-instituttet forventer kun en vekst på 0,2 prosent for 2025, mens DIW forventer stagnasjon.
Politiske tiltak og fremtidsutsikter
Merz og den nye regjeringen har varslet at de vil gjøre omfattende investeringer i forsvar og infrastruktur verdt over én billion euro. Disse tiltakene forventes imidlertid kun å ha positive effekter på mellomlang sikt. Økonomiske forskere forventer ikke «positive impulser» før rundt 2026. Spesielt vil de planlagte utgiftspakkene kunne ha en betydelig innvirkning på økonomien i 2026, selv om det også her er mye usikkerhet rundt planleggingskapasitet og tilgjengeligheten av arbeidskraft.
Oppsummert må Merz sine optimistiske vurderinger kombineres med en realistisk diskusjon av vanskelighetene tysk økonomi står overfor. Muligheten for bærekraftig vekst avhenger i avgjørende grad av vellykket gjennomføring av de planlagte politiske tiltakene og en viss stabilisering av de internasjonale rammebetingelsene.