Migrasjon som økonomisk motor: Positive effekter motbeviser frykt!
Lær hvordan migrasjon har en positiv innvirkning på økonomiene i Europa og USA, ifølge en ny studie fra KEFIM.

Migrasjon som økonomisk motor: Positive effekter motbeviser frykt!
Senter for liberale studier har publisert et policypapir som undersøker virkningen av migrasjon på europeiske og amerikanske økonomier og samfunn. I følge KEFIM-studien er den samlede effekten av migrasjon på økonomien i Europa og USA nøytral til positiv. Disse resultatene utfordrer mange vanlige stereotypier som ofte forbinder migrasjon med en økning i kriminalitet eller en belastning på økonomien. I stedet bidrar migranter til å fylle mangel på arbeidskraft, øke produktiviteten og ha en generell positiv innvirkning på offentlige finanser.
Politisk notat fremhever at de kortsiktige kostnadene ved integrering vil bli oppveid på mellomlang sikt av høyere skatteinntekter og bedre sysselsetting. Flertallet av empiriske studier viser ingen sammenheng mellom migrasjon og økning i kriminalitet. Faktisk har lokalsamfunn med høyere antall innvandrere ofte lavere forekomst av voldelig kriminalitet. Data viser at irregulære migranter i USA har mindre sannsynlighet for å bli fengslet enn innfødte med sammenlignbare sosioøkonomiske egenskaper.
Demografiske utfordringer og anbefalinger
Et annet nøkkelfunn i studien, som er viktig i sammenheng med den demografiske utviklingen i Europa, er prognosen om at uten migrasjon kan den europeiske arbeidsstyrken falle med opptil 29 % innen 2060. Dette vil resultere i et produksjonstap på opptil 47 billioner dollar. For å møte disse utfordringene anbefaler forfatterne av artikkelen å styrke lovlig og organisert migrasjon samt forbedret integreringspolitikk.
Dimitris Kairidis fra New Democracy tok også ordet, og understreket at rekruttering av lovlige migranter er avgjørende for Hellas velstand. I den politiske debatten påpekes det også at høyreekstreme ofte utnytter migrasjon, mens de statistiske dataene tydelig viser at migrasjon er en nødvendighet.
De økonomiske effektene av innvandring
De økonomiske konsekvensene av innvandring er et kontroversielt tema. Mens kritikere frykter at migranter vil ta fra seg jobber og presse lønningene, hevder tilhengere at innvandring er avgjørende for sosiale systemer i aldrende samfunn. I OECD-land har andelen av befolkningen født i utlandet økt fra 7 % i 1990 til over 12 % i 2019. I for eksempel Tyskland og USA er nå rundt 15 % av befolkningen født i utlandet. I land som Australia og Sveits er denne andelen nesten 30 %.
Å måle økonomisk effekt er utfordrende fordi kontrafaktiske utfall må estimeres. I følge økonomiske modeller kan innvandring ha både negative kortsiktige effekter, som fallende lønn og økende arbeidsledighet, samt langsiktige positive effekter på økonomisk vekst. Effekten avhenger i stor grad av kvalifikasjonene til migrantene. Høyt kvalifiserte innvandrere kan bidra betydelig til produktivitet og innovasjon, mens lavt kvalifiserte innvandrere kan legge press nedover på lønningene til lokale lavt kvalifiserte arbeidere.
Migrasjonsbalanse og integrasjon i Tyskland
I 2024 bodde nesten ni millioner innvandrere i Tyskland, noe som fremgår av en positiv migrasjonsbalanse på rundt 430 000 mennesker. De viktigste opprinnelseslandene varierer, og Ukraina skiller seg spesielt ut på grunn av krigen. De siste to årene har over en million krigsflyktninger fra Ukraina søkt beskyttelse i Tyskland. Til tross for disse utfordringene er det fortsatt en debatt om integrering av migranter.
For å fremme integrering ble det registrert rundt 360 000 nye deltakere på integreringskurs i 2023. En ny naturaliseringslov, som har vært i kraft siden 27. juni 2024, har redusert minimumsbotiden for å få tysk statsborgerskap til tre til fem år. I 2024 fikk rundt 300 000 personer tysk statsborgerskap, som er det høyeste tallet dette årtusenet.
Fattigdomsrisikoraten for personer med innvandrerbakgrunn er 30 prosent, mot 13 prosent for personer uten innvandrerbakgrunn. Integrering er imidlertid fortsatt en utfordring: utdanningsnivå og sysselsettingsstatus er viktige indikatorer, og andelen arbeidsledige er høyere blant personer med innvandrerbakgrunn.