Østerrikes sparerate stiger: Hvem tjener egentlig på de 34 milliardene?

Østerrikes sparerate stiger: Hvem tjener egentlig på de 34 milliardene?

Spareraten i Østerrike vil øke til 11,8 prosent i 2025. Dette representerer en betydelig økning sammenlignet med 8,7 prosent i 2023, som rapportert av Momentum Institute. Dette viser at til tross for stigende inntekter, har husholdningene et sterkt fokus på sparing under den økonomiske nedgangstiden.

I fjor sparte husholdningene i Østerrike nesten 34 milliarder euro, som tilsvarer over to prosent av den økonomiske produksjonen. Til sammenligning var spareraten i eurosonen bare 8,4 prosent i fjor. Til tross for en realinntektsvekst på 3,5 prosent i 2024, vokste forbruket bare minimalt med 0,1 prosent. Dette tyder på at den østerrikske befolkningen i gjennomsnitt i 2024 vil ha spart nesten hele inntektsøkningen fra året før.

Inntektsnivå og spareatferd

Den negative spareraten er spesielt alarmerende blant husholdninger i de lavere inntektsklassene, som knapt klarer å sette penger til side. Derimot sparer husholdninger i den øverste tiendedelen over 2000 euro per måned. Slike forskjeller synliggjør ulik fordeling av økonomiske ressurser, som også påvirker forbruk og sparemuligheter. Denne ulikheten er utbredt i samfunnet og gjenspeiles også i andre land. I Tyskland eier de nederste 50 prosentene av befolkningen mindre enn 24 prosent av den totale brutto arbeidsinntekten og bare 0,3 prosent av de totale formuen, mens de 10 prosentene krever rundt 28 prosent av inntekten og nesten 60 prosent av formuen.

Økonomisk status har ikke bare direkte innvirkning på ens egen levestandard, men påvirker også utdanningsbeslutninger og livsløp. Det er en sterk sammenheng mellom foreldrenes økonomiske status og barnas status, noe som forsterker den vedvarende ulikheten i samfunnet.

Omfordelingstiltak

For å redusere spareraten og øke forbrukernes etterspørsel er det fremmet flere forslag. Disse inkluderer omfordeling fra rik til fattig for å gi lavere inntektsgrupper mer finansiell fleksibilitet, samt å redusere «forsiktighetssparing». Det siste kunne oppnås gjennom tiltak for å redusere frykt for arbeidsledighet. Det diskuteres også en økning av netto erstatningsgrad for dagpenger fra 55 til 70 prosent.

• Wiedereinführung von Vermögen- und Erbschaftssteuern
• Erhöhung der Kapitalertragssteuer auf 30 Prozent zur Generierung von 560 Millionen Euro pro Jahr
• Steuererhöhungen für Unternehmen sowie der Abbau von Einmalzahlungen und Subventionen

Diskusjonen om sosial ulikhet og viljen til å iverksette tiltak for å redusere den vil få stor betydning i årene som kommer. Sammenhengen mellom økonomiske ressurser og sosial mobilitet er tydelig og krever samordnet innsats på politisk og sosialt nivå.

Samlet sett gir dagens tall om spareraten i Østerrike og de tilhørende analysene et klart inntrykk av hvor dypt forankret ulikheten er i fordelingen av inntekt og formue i ulike samfunn. Økonomisk status påvirker ikke bare forbruksbeslutninger, men bidrar også til å forsterke sosiale ulikheter. Dette er et globalt problem som krever en ny vurdering av økonomisk og sosial politikk.

Ytterligere informasjon om temaene sparerater og sosial ulikhet finner du på sn.at og bpb.de.