Plastødeleggelse: strid om global avtale i Genève eskalerer!

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

Plastavfallskonferansen i Genève fra 14. august 2025 har som mål å komme til en global avtale. Eksperter uttrykker skepsis til avtalen.

Die Plastikmüllkonferenz in Genf ab dem 14. August 2025 zielt auf ein globales Abkommen. Experten äußern Skepsis zur Einigung.
Plastavfallskonferansen i Genève fra 14. august 2025 har som mål å komme til en global avtale. Eksperter uttrykker skepsis til avtalen.

Plastødeleggelse: strid om global avtale i Genève eskalerer!

Et avgjørende møte for å bekjempe global plastforurensning er i ferd med å begynne. Forhandlingene om en juridisk bindende avtale starter i Genève 14. august, der mellom 160 og 180 land vil delta. Målet med denne konferansen er å redusere plastavfall og forbedre håndteringen av farlige plastprodukter. Økonomiekspert Nicolas Lieven uttrykker imidlertid skepsis til muligheten for en avtale, ettersom statenes ulike interesser blir sett på som et stort hinder. Mange land er økonomisk avhengig av plastproduksjon, noe som gjør forhandlingene enda vanskeligere. radio en rapporterer at Lieven kritiserer det eksisterende resirkuleringssystemet, som ofte ikke fungerer og ofte bare omtales som «downcycling».

Likevel er det et presserende behov for handling: 413 millioner tonn plast produseres på verdensbasis hvert år, hvorav kun 9 % resirkuleres. Resten havner enten på søppelfyllinger, brennes eller havner i havet, og forårsaker betydelig skade på både miljøet og menneskers helse. Mikroplast er nå utbredt globalt og kan oppdages i menneskekroppen. Over 100 land, inkludert Tyskland og EU, etterlyser en omfattende og ambisiøs avtale som også inkluderer økonomisk støtte til utviklingsland. tysk bølge fremhever at produserende land som Russland og Saudi-Arabia blokkerer sterkere reguleringer og plastindustrien ser ofte på problemet som mangel på avfallshåndtering snarere enn overproduksjon.

Utfordringene ved forhandlinger

I forkant av konferansen vil plastlobbyens rolle bli sett kritisk på. Forskere rapporterer om trusler og ærekrenkelser fra industrien, mens det er flere lobbyister til stede enn EU-delegater. Denne dynamikken kan ha en betydelig innvirkning på forhandlingene. I Tyskland brukes 16 milliarder euro årlig på avfallshåndtering, noe som tilsvarer 0,4 % av BNP. Til tross for disse utgiftene er Tyskland fortsatt Europas største plastprodusent, og produserer 8 millioner tonn per år. I en global sammenligning kommer en tredjedel av all plast fra Kina, 20 % fra andre asiatiske land og Nord-Amerika.

De økende miljøbekymringene gir også et visst press på regjeringer. Forskere krever en 12-19 % reduksjon i plastproduksjonen for å nå klimamålene. I Nord-Amerika og Europa er det gjennomsnittlige plastforbruket per person mellom 85 og 94 kg, mens det i Kina er rundt 58 kg. Debatten om hvordan man skal håndtere plastavfall er mer kompleks enn noen gang og gir både muligheter og oppskrifter for forbedring. Det er imidlertid fortsatt tvilsomt om Genève-konferansen representerer en historisk mulighet for en effektiv avtale.