Putins dilemma: fred eller økonomisk ruin? Fakta på et øyeblikk!
Putin står overfor økonomiske utfordringer ettersom krigen i Ukraina og internasjonale sanksjoner tynger den russiske økonomien.

Putins dilemma: fred eller økonomisk ruin? Fakta på et øyeblikk!
De russisk-ukrainske forhandlingene i Istanbul mislyktes uten noe resultat. USAs president Donald Trump hadde allerede spådd denne fiaskoen. Eks-CIA-analytiker Rob Dannenberg beskrev samtalene som et «fredsteater». Gitt dagens situasjon er det klart at Vladimir Putin ikke har noen reell interesse i en avtale og i stedet er avhengig av militær styrke. Høyt n-tv Den russiske økonomien har vært forberedt på krig siden angrepet på Ukraina.
Forsvarsutgiftene utgjør for tiden over 7 % av den økonomiske produksjonen og utgjør en tredjedel av statens utgifter. Denne krigsøkonomien har ført hele den russiske økonomien inn i en blindvei. En plutselig våpenhvile kan resultere i en massiv økonomisk nedgang, ettersom avhengighet av våpenproduksjon har økt lønningene og presset rentene til 21 %. Samtidig har sivile selskaper liten tilgang til finansieringsmuligheter. Denne farlige situasjonen kan også føre til massiv arbeidsledighet dersom hundretusenvis av hjemvendte soldater ikke kan integreres i det sivile arbeidsmarkedet.
Økonomiske utfordringer
Historiske sammenligninger tyder på at demobilisering ofte har ført til økonomiske kriser tidligere. Putin står overfor et dilemma: Han kan ikke opprettholde militærutgifter på dagens nivå uten å skade den russiske økonomien ytterligere. Kreml kan forsøke å utvide konflikten til andre land for å beslaglegge ressurser. Militær aggressivitet kunne fortsette selv i tilfelle fred for å ta hensyn til økonomiske realiteter.
De siste tre årene har Russland ført en angrepskrig mot Ukraina som bryter med folkeretten. Ukrainas motstand, støttet av vestlig hjelp, stoppet i stor grad invasjonen. Vestlige sanksjoner er rettet mot å svekke den russiske økonomien og viser allerede første suksess. Disse tiltakene har resultert i tegn på forestående økonomisk kollaps, mens industriproduksjonen og tjenestesektoren krymper, ifølge Purchasing Managers' Index (PMI). Selv om president Putin hevder at den russiske økonomien har trosset de dystre prognosene, er denne motstandskraften fortsatt skjør.
Militære tap og arbeidsmarkedet
Bruttonasjonalproduktet (BNP) gikk tilbake med 1,2 % i 2022, men tok seg opp med 3,6 % i 2023 og 2024. La oss se på militærutgifter, som utgjør 8 % av BNP og 40 % av nasjonalbudsjettet. Eksperter advarer om at selv en våpenhvile i Ukraina-krigen ikke kan føre til varig fred. Anslag fra britisk etterretning anslår russiske tap på mellom 175 000 og 200 000, med 40 000 til 60 000 omkomne. De ukrainske væpnede styrkene anslår russiske kamptap til 839 040 mann.
Selv om det er en lav arbeidsledighet på rundt 2 % i Russland, krymper arbeidsstyrken med rundt én million menn hvert år. Hjemvendte soldater har store vanskeligheter med å etablere seg på det sivile arbeidsmarkedet. I tillegg kommer lavrentelån, som utgjør rundt 16 % av bankenes totale portefølje og øker risikoen for betalingsmislighold. Ettersom tiden går, kan en våpenhvile i Ukraina-krigen komme nærmere, men spørsmålet om varig fred forblir åpent, slik det er Watson rapportert.