Putins våpengalskap: økonomisk vekst på bekostning av fred!

Putins våpengalskap: økonomisk vekst på bekostning av fred!

Den 25. mai 2025 endte fredssamtalene mellom Ukraina og Russland igjen uten hell, med den eneste bemerkelsesverdige fremgangen som gjensto en fangeutveksling. Mens konflikten fortsetter, er utsiktene for en våpenhvile svake. De militære aktivitetene til begge land påvirker ikke bare deres respektive økonomier, men også den globale økonomien.

Krigsøkonomien blomstrer i Russland, noe som bidrar til stabilitet i landet. Ifølge en fersk rapport fra fr.de steg Russlands bruttonasjonalprodukt (BNP) med rundt fire prosent i 2024, støttet av en betydelig økning i militærutgifter. Disse utgiftene økte med 41,9 prosent til anslagsvis 145,9 milliarder dollar, og utgjør omtrent 6,7 prosent av BNP. Janis Kluge fra Science and Politics Foundation beskriver disse høye utgiftene som en "økonomisk stimulanspakke" for den russiske økonomien.

Økonomiske utfordringer i Russland

Marc DeVore og Alexander Mertens analyserer at høye militærutgifter øker sysselsettingen og veksten på kort sikt, men blir sett på som uholdbar på lang sikt. Statsviter Pavel Luzin forklarer at den russiske ledelsen har manøvrert seg inn i en blindvei med et stort militærbudsjett. Denne tilnærmingen krever en aggressiv utenrikspolitikk og har potensial til å være destabiliserende, spesielt hvis krigen tar slutt og mange veteraner og forsvarsarbeidere blir arbeidsløse.

En slutt på krigen kan få alvorlige konsekvenser for den russiske økonomien. Historiske eksempler viser at retur av mange demobiliserte soldater og arbeidsledighet blant forsvarsarbeidere kan forårsake politisk ustabilitet. I tillegg krymper landets sivile økonomi ettersom høye lønninger i forsvarsindustrien tiltrekker etterspørsel etter arbeidskraft og neglisjerer andre sektorer.

Konfliktens globale virkning

Virkningen av Russlands krig mot Ukraina er imidlertid ikke begrenset til Russland. Verdensøkonomien, spesielt Tyskland, lider betydelig av økte energipriser, høy inflasjon og kornmangel. Prisstigningen ble fremskyndet av krigen og de tilhørende flaskehalsene i forsyningen, noe som førte til nedgang i forbruk og investeringer i Tyskland. Inflasjonen øker og folk blir tvunget til å spare penger.

Konflikten har også fått EUs energiimport fra Russland til å falle betydelig, noe som har satt en ytterligere belastning på den europeiske økonomien. Vesteuropeiske land har opplevd drastiske prisøkninger på grunn av stopp i tilførselen av naturgass fra Russland, hvorav noen har gått ned, men ofte ikke blitt videreført til forbrukerne. Usikkerhet rundt investeringer har ført til at mange bedrifter har dempet pengebruken.

Til tross for disse utfordringene mottar Ukraina omfattende økonomisk støtte fra Vesten, med USA som den største støttespilleren, fulgt av EU. Denne bistanden er avgjørende for å opprettholde ukrainsk økonomisk stabilitet under den pågående konflikten.