Russiske selskaper er avhengige av håp: en reduksjon i styringsrenten i sikte!
Diskusjonen om styringsrentekutt i Russland og eurosonen: økonomiske perspektiver og inflasjonseffekter analysert.

Russiske selskaper er avhengige av håp: en reduksjon i styringsrenten i sikte!
5. juni 2025 vil russiske og europeiske økonomiske aktører ta opp presserende spørsmål om pengepolitikk og inflasjon. Alexander Shokhin, president for Russian Union of Industrialists and Entrepreneurs (RSPP), uttrykte optimisme om muligheten for et styringsrentekutt. Han pekte på både makroøkonomiske og subjektive argumenter for lavere rente. Entreprenører i Russland håper på et rentekutt på neste møte i sentralbanken, planlagt til 6. juni.
Shokhin anslår en styringsrente på 19 til 20 prosent som optimal og advarer mot negative effekter av for høy rente på økonomien. En reduksjon i styringsrenten til 19 prosent kan bidra til å stabilisere vekstratene og minimere risikoen for mislighold og konkurser. I tillegg kan det spares budsjettressurser som kan brukes til viktige støttetiltak.
Inflasjonsutviklingen i Russland
Foreløpig ser prognoser for russisk økonomi en positiv innvirkning på sentrale økonomiske indikatorer som følge av stram pengepolitikk. Bank of Russia bemerket at denne politikken bidro til styrkingen av rubelen i første kvartal 2025. Samtidig falt den gjennomsnittlige inflasjonsraten til 8,3 prosent i denne perioden. Imidlertid advarte økonomiminister Maxim Reshetnikov om en forestående nedgang i økonomien. For å oppnå en BNP-vekst på 3 prosent er lettelser i pengepolitikken avgjørende.
Nedgangen i veksttakten i forbrukernes etterspørsel og nedgangen i produksjonen i mange realsektorer øker behovet for å kutte styringsrentene. Gitt disse utfordringene er det interesse for å justere rentepolitikken ikke bare fra et forretningsperspektiv, men også av bredere økonomiske årsaker.
Europeisk rentepolitikk og inflasjon
Inflasjonen i eurosonen steg imidlertid til tider over 10 % i 2022, noe som delvis skyldtes produksjons- og leveringsstopp under koronapandemien og Ukraina-konflikten. Fagforeninger krever høye lønnsøkninger på grunn av inflasjon, noe som kan øke prispresset. ZEWs Friedrich Heinemann advarte om at Tyskland kunne møte stagflasjon i 2024, noe som antyder minivekst med høy inflasjon.
Samlet sett er det klart at både det russiske og det europeiske økonomiske landskapet står overfor utfordringer som blant annet er preget av inflasjon og nødvendig tilpasning av pengepolitikken. Sentralbankenes neste skritt kan være avgjørende for å stabilisere det økonomiske klimaet.