Russlands krigsøkonomi på grensen: sivil sektor kollapser!

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

Russlands krigsøkonomi stagnerer: den sivile sektoren og suverene formuesfond lider, mens militærutgiftene øker.

Russlands Kriegswirtschaft zeigt Stagnation: Ziviler Sektor und Staatsfonds leiden, während militärische Ausgaben steigen.
Russlands krigsøkonomi stagnerer: den sivile sektoren og suverene formuesfond lider, mens militærutgiftene øker.

Russlands krigsøkonomi på grensen: sivil sektor kollapser!

Den russiske økonomien er under press og er på grensen av sin økonomiske kapasitet i krigstid. Ifølge offisielle rapporter, som rapportert av finanzmarktwelt.de publisert viser at den sivile sektoren i økende grad går i baksetet mens statens utgifter til militære formål øker. Denne utviklingen resulterer i et krympende National Wealth Fund (NWF), hvis likvide eiendeler har falt fra 8,8 billioner rubler til bare 3,39 billioner rubler. Eksperter frykter at NWF kan være utslitt om omtrent to år.

Selv om den russiske økonomien offisielt ikke har falt i resesjon, tyder tallene på en real BNP-vekst på minus 9 % siden juli 2023. De massive investeringene i militæret, som ifølge budsjettet kan utgjøre rundt 40 % av budsjettet, er ikke tilstrekkelige til å stabilisere den samlede økonomien. Eksportinntekter fra fossilt brensel har falt til mindre enn 40 % av nivåene før krigen, lider av vestlige sanksjoner og fallende råvarepriser. I denne sammenheng erklærte den russiske forsvarsministeren Sergei Shoigu sin forpliktelse til å utvide forsvarsindustrien.

Krigsøkonomi og dens konsekvenser

En krigsøkonomi som underordner alt krigsmålet fører til enorme økonomiske strukturelle endringer. Deutschlandfunk rapporterer at Russland investerer rundt syv prosent av sin økonomiske produksjon i militæret, som er omtrent dobbelt så mye som før konflikten startet. Til tross for disse investeringene, er visse trekk ved en omfattende krigsøkonomi, slik som de som ble sett i første verdenskrig og andre verdenskrig, fortsatt ikke fullt ut til stede i Russland, ifølge økonomen Janis Kluge.

Militærsektoren har skapt mange arbeidsplasser siden starten av krigen; Det anslås at det er skapt rundt en halv million arbeidsplasser i forsvarsindustrien. Dette skjer imidlertid i et miljø med vedvarende inflasjon, som stiger til tross for en styringsrente på 21 %, og en estimert månedlig inflasjonsrate som varierer mellom 15 og 17 %. Den sivile sektoren av økonomien har stagnert i over ett år og realveksten er fortsatt negativ.

Langsiktige utsikter for den russiske økonomien

Analytikere advarer om at uten å diversifisere økonomien, kan Russland gli inn i ubetydelighet. Etterspørselen etter fossilt brensel vil stagnere frem til 2030 og avta deretter. Dette påvirker det generelle økonomiske velstandsnivået negativt ettersom militærbudsjettet forblir uholdbart uten en velstående sivil økonomi. Russland kan miste relevans i det globale markedet, spesielt mot Kina, en av landets største kunder, som har redusert importen av fossilt brensel med 8 % siden februar i fjor.

Den nåværende utviklingen i Russland indikerer at virkningene av krigsøkonomien vil få omfattende og langsiktige konsekvenser for hele økonomien. Trenden med stagnasjon og fallende inntekter fra eksport av råvarer er alarmerende og kan i betydelig grad påvirke landets motstandskraft i et allerede anspent geopolitisk miljø.