Russlands stålindustri på randen: Hvor er hjelpen til 600 000 arbeidsplasser?
Russlands stålindustri står overfor kriseutfordringer: Høye styringsrenter og nedgang i eksporten truer arbeidsplasser og produksjon.

Russlands stålindustri på randen: Hvor er hjelpen til 600 000 arbeidsplasser?
Russlands stålindustri er i en alarmerende tilstand. Produksjonskutt og potensielle fabrikknedleggelser er allerede i horisonten, og dette har en betydelig innvirkning på hele landets økonomi. Alexander Shevelev, sjefen for en ledende stålprodusent, advarer om at Russland potensielt kan produsere opptil seks millioner tonn mindre stål i 2025, omtrent 10 prosent av 2024-produksjonen. Denne utviklingen forsterkes av fallende innenlandsk etterspørsel og økende eksportkostnader.
I følge gjeldende prognoser kan stålforbruket i Russland falle fra 43 til 45 millioner tonn til bare 39 millioner tonn. Dette skyldes særlig den høye inflasjonen, som i dag er på 9,9 prosent, og de ekstreme styringsrentene på 20,0 prosent. Disse rentene legger en betydelig belastning på bedriftene da de vanskeliggjør investeringer og dermed demper økonomisk vekst. Vladimir Putin har allerede bedt om tiltak for å kutte styringsrentene, med den siste justeringen litt i juni 2023.
Eksport i krise
Effektene av disse økonomiske forholdene er alvorlige: Eksporten av stål, en nøkkelindustri for Russland, har falt kraftig de siste årene. I 2023 var ståleksporten bare 11,6 millioner tonn, en nedgang på 27 prosent sammenlignet med året før. I årene mellom 2015 og 2023 falt eksporten med til sammen 22,3 prosent. Russland var en gang den tredje største ståleksportøren i verden i 2017, og fraktet 33,3 millioner tonn til utlandet.
Rundt 600.000 mennesker er sysselsatt i russisk stålindustri, som genererer rundt ti prosent av landets eksportinntekter. Den høye arbeidsledigheten i denne sektoren kan få ødeleggende sosiale konsekvenser dersom bedrifter faktisk går konkurs. Mens regjeringen vurderer å implementere skattelettelser og reguleringsjusteringer for å støtte stålindustrien, er det fortsatt uklart om det vil være nok økonomiske ressurser til å gi effektiv bistand.
Et kritisk tidsvindu
Situasjonen er derfor ikke bare økonomisk kritisk, men også samfunnskritisk. To høytstående tjenestemenn advarte om at viktige ressurser i landet kan gå tom. Omstendighetene tvinger industrien til å tilpasse seg vidtrekkende endringer, mens eksportmulighetene henger i en tynn tråd på grunn av den sterke rubelen og høyrentepolitikken. Investeringsprogrammer er allerede kuttet, noe som setter bedrifter under enda større press.
Samlet sett er fremtiden til den russiske stålindustrien sårbar. For å svare på utfordringene trenger næringen ikke bare strategiske tilpasninger, men også akutt støtte fra regjeringen.