Skarp kritikk av Jens Spahns fremstøt for strengere sanksjoner mot innbyggernes penger.

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

I følge en rapport fra www.t-online.de bør innbyggernes stønadsmottakere som avviser rimelige jobbtilbud straffes strengere etter myndighetenes ønsker. Unionens stortingsgruppe visepresident Jens Spahn har til og med foreslått en grunnlovsendring for strengere sanksjoner mot innbyggernes penger. Ifølge Spahn bør personer som kan jobbe og motta et jobbtilbud, men ikke aksepterer det, i hovedsak ikke lenger motta innbyggerstøtte. Han ser på den føderale regjeringens planlagte innstramming av sanksjonene for innbyggernes penger som et første skritt i riktig retning, men det er langt fra nok. Kritikken av Spahns utspill kom blant annet fra SPDs stortingsgruppe og fra Venstrepartileder Janine Wissler, som beskrev utspillet som sjokkerende og et angrep...

Gemäß einem Bericht von www.t-online.de, Bürgergeldempfänger, die zumutbare Arbeitsangebote ablehnen, sollen nach dem Willen der Regierung schärfer sanktioniert werden. Unionsfraktionsvize Jens Spahn hat sogar eine Verfassungsänderung für schärfere Sanktionen beim Bürgergeld angeregt. Laut Spahn sollen Menschen, die arbeiten können und ein Jobangebot erhalten, dies aber nicht annehmen, im Grunde kein Bürgergeld mehr erhalten. Die von der Bundesregierung geplanten Sanktionsverschärfungen im Bürgergeld wertet er als ersten Schritt in die richtige Richtung, der aber noch lange nicht reiche. Kritik am Vorstoß von Spahn kam unter anderem aus der SPD-Bundestagsfraktion und von Linken-Chefin Janine Wissler, die den Vorstoß als schockierend und einen Angriff …
I følge en rapport fra www.t-online.de bør innbyggernes stønadsmottakere som avviser rimelige jobbtilbud straffes strengere etter myndighetenes ønsker. Unionens stortingsgruppe visepresident Jens Spahn har til og med foreslått en grunnlovsendring for strengere sanksjoner mot innbyggernes penger. Ifølge Spahn bør personer som kan jobbe og motta et jobbtilbud, men ikke aksepterer det, i hovedsak ikke lenger motta innbyggerstøtte. Han ser på den føderale regjeringens planlagte innstramming av sanksjonene for innbyggernes penger som et første skritt i riktig retning, men det er langt fra nok. Kritikken av Spahns utspill kom blant annet fra SPDs stortingsgruppe og fra Venstrepartileder Janine Wissler, som beskrev utspillet som sjokkerende og et angrep...

Skarp kritikk av Jens Spahns fremstøt for strengere sanksjoner mot innbyggernes penger.

I følge en rapport fra www.t-online.de,
Regjeringen ønsker at innbyggernes stønadsmottakere som avslår rimelige jobbtilbud skal ilegges strengere sanksjoner. Unionens stortingsgruppe visepresident Jens Spahn har til og med foreslått en grunnlovsendring for strengere sanksjoner mot innbyggernes penger. Ifølge Spahn bør personer som kan jobbe og motta et jobbtilbud, men ikke aksepterer det, i hovedsak ikke lenger motta innbyggerstøtte. Han ser på den føderale regjeringens planlagte innstramming av sanksjonene for innbyggernes penger som et første skritt i riktig retning, men det er langt fra nok.

Kritikken av Spahns utspill kom blant annet fra SPDs stortingsgruppe og fra Venstrepartileder Janine Wissler, som beskrev utspillet som sjokkerende og et angrep på grunnleggende sosiale rettigheter. Forbundsregjeringen har imidlertid gitt grønt lys for den planlagte innstrammingen av innbyggernes ytelser. Arbeidssentralene vil i fremtiden kunne slette innbyggerytelsen for arbeidsledige helt i maksimalt to måneder dersom de berørte konsekvent nekter å ta arbeid.

Disse planlagte innstramningstiltakene vil kunne få betydelig innvirkning på arbeidsmarkedet. På den ene siden vil de kunne bidra til å motivere flere til å takke ja til tilbudte jobber og dermed redusere arbeidsledigheten. På den annen side vil tiltakene også kunne føre til at enkelte mottakere av statsborgerskapsstønad blir presset ut i usikkert arbeid for å unngå sanksjoner.

Diskusjonen om å stramme inn innbyggernes penger viser at denne saken blir mer polarisert og vil føre til kontroversielle debatter i fremtiden. Det gjenstår å se hvordan de planlagte endringene faktisk vil påvirke arbeidsmarkedet og finanssektoren.

Les kildeartikkelen på www.t-online.de

Til artikkelen