Skatteplaner i krisen: Hvem betaler for pendlerfradrag og restauranter?

Skatteplaner i krisen: Hvem betaler for pendlerfradrag og restauranter?

Finansdepartementet i Magdeburg står overfor utfordringen med å vurdere de økonomiske konsekvensene av den planlagte skattelettelsen, særlig økningen i pendlerfradraget og reduksjonen i merverdiavgiften på mat i restauranter. En talskvinne for finansminister Michael Richter (CDU) forklarte at pålitelige estimater først vil være mulig etter at de relevante føderale regningene er sendt inn. Til tross for denne usikkerheten anses prosjektene grunnleggende sett som nødvendige for å gi Tyskland presserende vekstimpulser.

Motstanden vokser imidlertid. Det melder ZDF at en undersøkelse fra «Süddeutsche Zeitung» viser massiv motstand fra forbundsstatene mot de planlagte tiltakene. Spesielt kreves det at den føderale regjeringen selv finansierer skatteunderskuddet som følge av disse lovendringene. Prinsippet «Den som bruker må også betale», slik det er formulert av Miljøpartiet De Grønnes finanspolitiske talsmann i Stortinget, Olaf Meister, blir stadig viktigere.

Politiske reaksjoner og krav

Kritikken kommer fra ulike føderale stater. Saksisk finansminister Christian Piwarz (CDU) uttrykker bekymring for at den føderale regjeringen forårsaker reduserte inntekter for stater og kommuner gjennom sine lovforslag. Berlins finansminister Stefan Evers (CDU) trekker frem den anstrengte budsjettsituasjonen, mens andre stemmer, som SPD-politikeren Andreas Dressel, vurderer økningen i pendlerfradraget som et «falskt insentiv» og ikke ser en prioritering av momsreduksjonen.

I Mecklenburg-Vorpommern understrekes det at godkjenning av lovendringen avhenger av den føderale regjeringens vilje til å kompensere for det resulterende inntektstapet. Det nåværende skatteestimatet indikerer lavere inntekter enn forventet, noe som ytterligere begrenser den økonomiske fleksibiliteten til føderale, statlige og lokale myndigheter. Den planlagte skattelettelsen bør derfor ses ikke bare som et økonomisk insentiv, men også som en potensiell risiko for kommunale budsjetter.

Økonomisk påvirkning og prognoser

Det estimerte inntektsunderskuddet fra de to tiltakene kan beløpe seg til rundt 23 milliarder euro over løpetiden, hvorav rundt 12,5 milliarder euro til stater og kommuner. De Grønne i Stortinget etterlyser derfor klare reguleringer for å sikre at den økonomiske belastningen ikke blir veltet over på de allerede sterkt anstrengte budsjettene til stater og kommuner når skattelettelsen gjennomføres.

Den føderale regjeringens faktiske mål om å redusere omsetningsavgiften på mat i cateringbransjen til syv prosent innen 2026 er basert på forutsetningen om økonomisk levedyktighet. Usikkerheten rundt fordelingen av kostnadene og mangelen på enighet om mulig kostnadsrefusjon fra den føderale regjeringen tynger diskusjonene om skatteplanene og reiser spørsmål om fremtiden til den målrettede skattelettelsen.