Teologer i kampen mot krisen: Hoffmann etterlyser en kursendring for økonomien!

Teologer i kampen mot krisen: Hoffmann etterlyser en kursendring for økonomien!

Den protestantiske teologen Martin Hoffmann etterlyser en grunnleggende reversering i det globale økonomiske systemet. I sitt nåværende arbeid og sin kritiske analyse av eksisterende sosiale og økonomiske strukturer, ser han menneskeheten i en overlevelseskrise som forsterkes av vold, kriger, migrasjon og klimaendringer. Hoffmann, som jobbet i Costa Rica frem til 2023 og tidligere var pastor og rektor ved et seminar i Bayern, understreker at dagens økonomiske system, som i stor grad er avhengig av vekst og rasjonaliteten i formål-nytteberegning, bidrar til disse krisene.

Særlig krigen i Ukraina forsterket de allerede eksisterende problemene. I en tid med økende politisk og sosialt press ser Hoffmann på nyliberal kapitalisme som den sentrale roten til sosiale splittelser og økende ulikhet. Han etterlyser derfor et nytt politisk rammeverk som orienterer økonomien mot det felles beste og foreslår søket etter en tredje vei som går utover de tidligere begrepene kapitalisme og sosialisme.

Felles beste som rettesnor

Reorienteringen etterlyst av Hoffmann gjenspeiles i ideen om økonomi til felles beste, som feirer 15-årsjubileum i oktober. Tilnærmingen, utviklet av Christian Felber, setter fire sentrale kriterier for bedrifter: menneskeverd, solidaritet og rettferdighet, økologisk bærekraft, og åpenhet og medbestemmelse. Selskaper bør vurderes i henhold til disse aspektene for å skape en balanse til felles beste. Hoffmann trekker frem eksempler som friluftsmontøren Vaude og ulike veldedige organisasjoner som allerede er styrt av disse verdiene. Han rapporterer også om privatiseringene i Latin-Amerika, som har ført til betydelige sosiale problemer.

Samfunnsøkonomien kritiserer det faktum at dagens økonomiske system strider mot de grunnleggende verdiene i et demokratisk samfunn og ofte setter økonomisk profitt over allmennhetens velvære. Denne feilprioriteringen fører til betydelig miljøforurensning og psykisk stress, som samfunnet til syvende og sist bærer kostnadene for. På denne bakgrunn har allmennøkonomien som mål å skape insentiver for etisk økonomisk handling og representerer ikke en komplett modell, men snarere et konsept som kontinuerlig bør utvikles. Dette inkluderer også utveksling med andre bærekraftige økonomiske tilnærminger som smultringøkonomien.

Politisk støtte og offentlig velferdsbalanse

Hoffmann etterlyser eksplisitte politiske tiltak for å fremme selskaper orientert mot allmennheten, inkludert skatterabatter og fortrinnsrettslige lån, for å forankre prinsippene for den felles gode økonomien i virkeligheten. Kritikere av tilnærmingen påpeker at den felles gode balansen er basert på frivillighet og at det kreves dyptgripende endringer i det økonomiske systemet. I Tyskland har konseptet allerede blitt praktisert i mange kommuner, og noen er anerkjent som sertifiserte samfunn for felles beste.

I tillegg er det nå åtte slike samfunn i Tyskland, inkludert Kirchanschöring, som er aktivt engasjert i det felles beste. Disse initiativene spenner fra innføring av borgerbusser til investeringer i grønne områder. Likevel er utfordringen med å forene eiendomsrettigheter og entreprenørfrihet med målene for den felles gode økonomien fortsatt et kontroversielt spørsmål. Det østerrikske handelskammeret har uttrykt bekymring i denne sammenhengen og advarer mot overdreven byråkratisk innsats.

Oppsummert etterlyser Hoffmann og talsmennene for den felles gode økonomien en nytenkning av økonomien som tar sikte på langsiktige og integrerte løsninger for å etterlate fremtidige generasjoner med levelige forhold. Historiske kritiske røster, som Martin Luthers, understreker at advarsler om kapitalismens farer ikke er et nytt fenomen. Hoffmann appellerer til teologer og samfunnet som helhet om å engasjere seg aktivt i økonomiske spørsmål og å fremme modeller som tjener livet.