Thüringen: Høye lån etter Corona – Revisjonsretten advarer om risiko!

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

Thüringen tar opp lån mens presidenten i Revisjonsretten advarer mot gjeldsrisiko. Et investeringsprogram bør hjelpe.

Thüringen nimmt Kredite auf, während die Rechnungshofpräsidentin vor Schuldenrisiken warnt. Ein Investitionsprogramm soll helfen.
Thüringen tar opp lån mens presidenten i Revisjonsretten advarer mot gjeldsrisiko. Et investeringsprogram bør hjelpe.

Thüringen: Høye lån etter Corona – Revisjonsretten advarer om risiko!

Thüringen er inne i en tid med økonomiske omveltninger. For første gang etter korona-pandemien tar Fristaten opp store lån for å finansiere sitt budsjett. Statsbudsjettet har et volum på nesten 14 milliarder euro. Samtidig advarer presidenten i Revisjonsretten, Kirsten Butzke, om risikoen knyttet til denne økende gjelden. I en klar oppfordring etterlyser hun et tidlig varslingssystem for å overvåke budsjettsituasjonen. Butzke beskriver det planlagte investeringsprogrammet for kommunene, som inkluderer 1 milliard euro innen 2029 og er finansiert med lån fra utviklingsbanken, som skjult statsgjeld.

Thüringens demografiske utvikling er spesielt bekymringsfull: Befolkningen og dermed antallet sysselsatte krymper. Dette fører uunngåelig til lavere inntekt. Til tross for de økonomiske utfordringene har Thüringen ikke tatt opp noen nye lån de siste årene, bortsett fra under Corona-pandemien, og har nedbetalt en del av den eksisterende gjelden. Landets nedbetalinger av gjeld har imidlertid allerede vært suspendert siden 2025, noe som kan forverre den økonomiske situasjonen ytterligere.

Prognoser og økonomisk planlegging

Neste år planlegger Thuringia lån på rundt 600 millioner euro, etterfulgt av rundt 500 millioner euro i 2027. Totalt er det planlagt rundt 1,1 milliarder euro i lån for dobbeltbudsjettet 2026/27. Butzke understreker at gjeld ikke er gratis og at rente- og avdragsbetalinger sterkt begrenser landets økonomiske fleksibilitet. Ifølge prognosene må Thuringia betale rundt 250 millioner euro i renter i år.

I tillegg bør en stabilitetsrapport gi velbegrunnede prognoser om Fristatens pengebruk og gjeld. Rapporten kunne støttes vitenskapelig, i likhet med modellen i Schleswig-Holstein, som Butzke påpeker. Den føderale regjeringen forbereder allerede en bærekraftsrapport som potensielt kan tjene som modell. Behovet for forsvarlig økonomistyring blir stadig tydeligere, spesielt i tider hvor den økonomiske fleksibiliteten avtar.

Solidaritetspakt II og Thüringens økonomiske støtte

Et viktig aspekt ved Thüringens finanspolitikk er fortsatt Solidaritetspakten II, som har eksistert siden 2005 til 2019. Denne pakten garanterer de nye føderale statene, som inkluderer Thüringen, økonomiske bevilgninger fra den føderale regjeringen. Totalt vil de nye statene motta 156,7 milliarder euro, hvor Thuringia mottar 14,31 % av de årlig utdelte beløpene fra Basket I, noe som tilsvarer rundt 15,07 milliarder euro.

For 2019 hadde Thuringia midler på rundt 300 millioner euro tilgjengelig. Tildelingene fra Solidaritetspakt II er imidlertid degressive og påvirker direkte Fristatens fremtidige økonomiske ressurser. Dette illustrerer utfordringene Thüringens finanspolitikk står overfor – både i nåtiden og i fremtiden.