Dyreholdsmerking: forlengelse av fristen som mulighet for praksis?

Dyreholdsmerking: forlengelse av fristen som mulighet for praksis?

Koalisjonen har utsatt fristen for å iverksette husdyrmerkeloven til 1. mars 2026, noe som møtes med lettelser fra både landbruket og Kjøttnæringens Landsforening (VDF). VDF-daglig leder Steffen Reiter sier at tiden som er vunnet bør brukes til å omforme loven på en praktisk måte. Det som er viktig er en transparent presentasjon av oppdrettsforholdene gjennom eksisterende systemer, som Animal Welfare Initiative (ITW) også bemerker.

Robert Römer, administrerende direktør i ITW, understreker behovet for å integrere private kontrollsystemer i statlige forskrifter. Han anser de planlagte registrerings- og beviskravene som overflødige og ber om at forbudet mot markedsføring av kjøtt fra dyr fra lavere driftsnivå oppheves for å muliggjøre mer fleksibel markedsbruk.

Landbruksreaksjoner

Interesseorganisasjonen til grisebønder i Tyskland (ISN) har tatt til orde for en grunnleggende revisjon av loven og ser behov for reparasjoner i implementeringen og ulempen med innenlandske varer. Bayerns landbruksminister Michaela Kaniber beskriver forlengelsen av fristen som et positivt signal for en praktisk politikk og understreker viktigheten av planleggingssikkerhet for landbruket.

Derimot kritiserte Dr. Zoe Mayer fra De Grønne skiftet skarpt og ba om at loven skulle utvides til å omfatte cateringsektoren i nær fremtid. Den fremhever behovet for pålitelig merking for bærekraftig dyrehold, som ble anbefalt av Borchert-kommisjonen og Agriculture Future Commission.

Bakgrunn og utfordringer

7. juni 2022 presenterte det føderale departementet for mat og landbruk (BMEL) de første planene for statlig dyreholdsmerking. Animal Welfare Initiative har kommentert disse planene og understreket at nivået «stallhus + plass» er avgjørende for dyrevelferden i Tyskland. Et nært samarbeid mellom stat og næringsliv er nødvendig for å effektivisere tilsynet med landbruksdriften.

Et levedyktig finansieringskonsept som utfyller merkingen og er knyttet til markedet er avgjørende. Römer uttrykker bekymring for at stabile omstillinger ikke kan gjennomføres på kort sikt for mange bønder. I tillegg bør ITW-bedrifter som allerede har gjort fremskritt innen dyrevelferd, få passende hensyn i merkingen.

Kontrollmekanismene blir også satt på prøve. Selv om staten bør kontrollere selskapene, er det nødvendig å inkludere eksisterende kontrollsystemer i økonomien. ITW-selskaper inspiseres allerede to ganger i året. En utfordring gjenstår at den tyske staten ikke kan inspisere selskaper i utlandet som deltar i dyreholdslisensen.

Dr. Alexander Hinrichs fra ITW påpeker at det planlagte merkesystemet reflekterer status quo og at det mangler en levedyktig finansieringsmodell for transformasjon av dyrehold. Finansiering av husdyrhold og deres tilknytning til markedet er sentrale spørsmål som må avklares. Økonomien finansierer for tiden ITW, som dekker 60 % av slaktegrisene og 90 % av slaktekyllinger og kalkuner i nivå 2 av merkingen av det frivillige oppdrettssystemet.