Toppledere advarer: AI-loven setter Europas konkurranseevne i fare!

Toppledere advarer: AI-loven setter Europas konkurranseevne i fare!

Mer enn 40 toppledere i europeiske selskaper har skrevet et åpent brev til Ursula von der Leyen, president i EU-kommisjonen. I dette brevet uttrykker de bekymring for de kommende forskriftene om kunstig intelligens (AI) i EU. Disse advarslene gjelder spesielt kompleksiteten i regelverket, som kan sette konkurranseevnen til europeiske selskaper i fare. Lederne ber om at implementeringen av den nye AI-loven, kjent som AI-loven, utsettes med to år for å gi bedrifter mer tid til å tilpasse seg, som f.eks. sueddeutsche.de rapportert.

Blant underskriverne av brevet er kjente selskaper som Lufthansa, Mercedes-Benz og Philips. Disse kritikerne fra teknologiindustrien beskriver AI-loven som byråkratisk og anti-innovasjon. Ledernes bekymringer bør sees i en bredere kontekst: Mens EU-kommisjonen jobber med en frivillig adferdskodeks for grunnleggende modeller som GPT-4, Gemini eller Llama, som skal være tilgjengelig innen august 2023, øker bekymringen rundt virkningen av slike reguleringer på innovasjonsstyrken til europeiske selskaper.

AI-loven: risikoer og muligheter

AI-loven tar sikte på å regulere kunstig intelligens omfattende ved å forby visse applikasjoner som anses som uforenlige med europeiske verdier. Disse inkluderer blant annet sosial scoring og følelsesgjenkjenning på arbeidsplassen. Ursula von der Leyen understreker at dette regulatoriske rammeverket til syvende og sist er ment å øke Europas konkurranseevne innen AI. Samtidig uttrykker Emmanuel Macron også bekymring for at tiltak som er for strenge kan føre til at Europa havner bak internasjonale konkurrenter, som det heter i en tilleggsrapport av faz.net presenteres.

En av de sentrale intensjonene med AI-loven er å øke allmennhetens tillit til AI-applikasjoner. Dette er ment å skape et konkurransefortrinn for den europeiske økonomien. Likevel viser studier at europeiske AI-leverandører kun er svakt posisjonert innen generativ AI sammenlignet med amerikanske konkurrenter som OpenAI/Microsoft, Google og Meta. Tilbydere som Mistral AI er i midten, mens Aleph Alpha har sluttet å utvikle sin egen språkmodell.

Regulatoriske hindringer og deres effekter

Bedrifter som ønsker å bruke generativ AI må utvikle nye ferdigheter og posisjonere seg som operatører. Uklare krav til opplæringstiltak kan føre til at bedrifter nøler med å bruke AI i tide. AI-loven utgjør derfor lignende risikoer for konkurranseevnen som den generelle databeskyttelsesforordningen (GDPR). Ifølge en Bitkom-studie oppfattes juridiske restriksjoner og databeskyttelseskrav som betydelige hindringer.For å dempe bedrifters frykt for regulatoriske konsekvenser, anbefales en pragmatisk tilnærming til AI-loven; Dette kan omfatte kortere opplæringskurs og færre byråkratiske krav til små og mellomstore bedrifter (SMB).

I sammenheng med denne utviklingen blir det klart at kunstig intelligens blir sett på som en stor mulighet for økonomien. Likevel gjenstår det betydelige utfordringer, spesielt for europeiske leverandører som vil slite med å hamle opp med amerikanske teknologigiganter. AI-loven beveger seg derfor i et spenningsområde mellom nødvendig beskyttelse av innovasjon og muliggjøring av blomstrende konkurranse.