Trumps tvilsomme plan: svekke dollaren, redde industrien?
Ifølge Stephen Miran planlegger USAs president Trump å svekke dollaren for å styrke amerikansk industri. Hvordan vil denne tilnærmingen påvirke økonomien?

Trumps tvilsomme plan: svekke dollaren, redde industrien?
USAs president Donald Trump følger en kontroversiell plan for å svekke dollaren for å styrke innenlandsk industri. Denne planen, kjent som Mar-a-Lago-avtalen, ble designet av Stephen Miran, leder av Trumps økonomiske rådgivende råd. Miran hevder at dollarens status som verdens reservevaluta legger en byrde på den amerikanske økonomien og bidrar til avindustrialisering. Høy etterspørsel etter dollaren fører til en økning i verdien, noe som gjør amerikanske varer dyrere og forårsaker handelsunderskudd. Som svar på denne utviklingen flytter mange amerikanske produsenter produksjonen til utlandet, noe som igjen setter arbeidsplasser i fare.
Forholdet mellom dollaren og handelsunderskuddet er imidlertid mer komplekst enn Miran gjør det til. Utenlandske investorer holder amerikanske statsobligasjoner for å stabilisere valutakursene, men unngår ofte å investere i andre amerikanske eiendeler. Historisk sett hadde dollaren ingen negativ innvirkning på den amerikanske driftskontoen som reservevaluta på 1960- til 1970-tallet. Årsakene til underskuddet på driftsbalansen er også forskjellige; de avhenger blant annet av forholdet mellom nasjonal sparing og investeringer.
Utfordringene ved Mar-a-Lago-avtalen
I 2024 var det amerikanske budsjettunderskuddet 6,4 % av BNP, mens underskuddet på driftsbalansen var mindre enn 4 %. Mirans plan blir sett på som feil fordi dollaren bare er en av mange faktorer som bidrar til handelsunderskudd. Å lukke budsjettunderskuddet kan være enklere enn en handelskrig, men det vil kreve politisk handling i kongressen. Til tross for det høye automatiseringsnivået er styrken til den amerikanske økonomien fortsatt en attraksjon for internasjonale investorer.
Kritikken av Trumps tilnærming forsterkes av nåværende økonomiske trender og globale politiske utviklinger. Kina, for eksempel, blir anklaget for å forvrenge global kapitalallokering gjennom offentlig politikk som skaper overdrevne besparelser. Mangelen på trygd og underutviklede kreditt- og spareinstrumenter i Kina tvinger husholdningene til å spare mer, mens bedriftsoverskudd drar fordel av fallende arbeidskompensasjon.
Globale implikasjoner og fremtidsutsikter
Den kinesiske regjeringens strategier for å påvirke kapitalallokering gjennom statseide foretak og offentlige subsidier har betydelig innvirkning på internasjonal handel og den amerikanske økonomien. I tillegg blir amerikansk handelspolitikk ofte tilnærmet med doktrinen om "gjensidighet", som tar sikte på å anvende tollsatsene til handelspartnere på amerikanske produkter i speilbilde. Det hevdes at spesifikke tariffer avhengig av elastisiteten i etterspørselen etter importerte varer er nødvendig for ikke å øke forbrukerprisene.
I dagens multipolare verden kan erosjonen av dollaren som den primære reservevalutaen stride mot amerikanske interesser på lang sikt og destabilisere det globale finansmarkedet. Hovedpersonene i nye tolltiltak ser også på disse tollsatsene som et middel til å kontrollere utenlandsk eksport og redusere skattebyrden på amerikanske borgere. Denne tilnærmingen kan imidlertid være misvisende og reiser spørsmålet om den bevisste svekkelsen av dollaren faktisk vil styrke amerikansk industri eller om den vil vise seg selvødeleggende.
Samlet gjenstår det å se hvordan Mar-a-Lago-avtalen og den tilhørende økonomiske politikken vil påvirke USAs økonomi og den internasjonale handelssituasjonen. Utfordringer på den globale arenaen og det endrede økonomiske miljøet krever innovative svar og bærekraftig politikk.