Trumps tollpolitikk: Tysk økonomi i beredskap!

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

Per 24. mai 2025 viser undersøkelser at den tyske økonomien står overfor utfordringer fra amerikanske tolløkninger og globale spenninger.

Am 24.05.2025 zeigen Umfragen, dass die deutsche Wirtschaft vor Herausforderungen durch US-Zollerhöhungen und globale Spannungen steht.
Per 24. mai 2025 viser undersøkelser at den tyske økonomien står overfor utfordringer fra amerikanske tolløkninger og globale spenninger.

Trumps tollpolitikk: Tysk økonomi i beredskap!

Bekymringene for frihandel øker i tysk økonomi. President Trump har kunngjort massive tolløkninger, som i utgangspunktet førte til markedslettelser, men drev frykt for en ny handelskonflikt. Som FAZ rapporterte at 92 % av tyske selskaper frykter høyere tollsatser på europeiske produkter. I tillegg forventer 78 % at spenningene mellom USA og Kina vil øke. Mer enn 40 % av selskapets ledere er også sikre på at Trump vil følge opp kunngjøringene sine – et hopp fra bare 7 % ved starten av sin første periode.

Frykten er ikke ubegrunnet. 80 % av selskapene forventer økende risiko for tysk økonomi, mens 68 % antar at amerikansk tollpolitikk vil ha en betydelig innvirkning. Det er også særlig våkenhet blant befolkningen. I følge undersøkelsen er 66 % av innbyggerne alvorlig bekymret for de kommende tolløkningene. 44 % av de spurte forventer at handelskonflikten vil ha en sterk innvirkning på deres egen økonomiske situasjon og 29 % forventer at den vil ha en begrenset innvirkning.

Frihandelens rolle

I denne sammenhengen blir verdien av frihandel stadig mer overvurdert: 75 % av befolkningen reagerer positivt på begrepet «frihandel». Andelen innbyggere som anser frihandel som ekstremt viktig, har økt fra 38 % til 55 % siden 2017. Troen på at det i stor grad ville gi fordeler ved å fjerne handelsbarrierer, steg fra 45 % til 65 %. Denne utviklingen gjør også at globaliseringen oppfattes mer positivt; Bare én av tre ser overveiende risikoer som disse Deutschlandfunk oppgitt.

Historisk sett har tariffer fungert som et beskyttende tiltak for innenlandske produsenter. Tollsatser er nå nært knyttet til spørsmål om globalisering og frihandel. Verden har redusert tollsatsene betydelig siden 1950-tallet, noe som førte til handelsliberalisering. Imidlertid har USA økt tollsatsene igjen under Trump, noe som indikerer en trend mot proteksjonisme. Jürgen Matthes fra det tyske økonomiske instituttet påpeker at tendensen til å begrense frihandel har vært gradvis økende siden finanskrisen i 2008/2009.

Økonomiske avhengigheter

En undersøkelse viser at flertallet av tyskerne ser på Tysklands økonomiske utvikling som avhengig av internasjonale konflikter, særlig når det gjelder amerikansk politikk og toll. Tanken om at en nedgang i frihandel har negative konsekvenser for tysk økonomi, deles av mange. Samtidig mener 49 % av befolkningen at Tyskland ville vært dårligere økonomisk uten EU, mens 70 % av AfD-tilhengerne mener det motsatte. Det er ingen konsensus om EUs tilnærming til de truede amerikanske tolløkningene: 43 % er for mottoll, mens 36 % er for forhandlinger.

Dagens situasjon synliggjør kompleksiteten i de handelspolitiske utfordringene. Tollsatser kan ikke bare tjene som en inntektskilde for stater, men kan også brukes som et pressmiddel i politiske forhandlinger. USAs handelsbalanse er negativ, noe som signaliserer behov for handling, mens tyske selskaper må forberede seg på mulige skattebelastninger. Frihandel er fortsatt et viktig mål hvis verdi i økende grad anerkjennes av befolkningen generelt.