Formuesfordeling i eurosonen: Hvordan de superrike blir rikere

Formuesfordeling i eurosonen: Hvordan de superrike blir rikere

I følge en rapport fra www.sueddeutsche.de, rikdommen er svært ujevnt fordelt i den monetære unionen. De rikeste ti prosentene av husholdningene eier 56 prosent av total nettoformue, mens den rikere halvparten av husholdningene bare eier fem prosent. Samlet formue i pengeunionen utgjør nå rundt 60 billioner euro, noe som tilsvarer en økning på 29 prosent eller 13,7 billioner euro de siste fem årene. I denne perioden har ulikheten i formuesfordelingen falt minimalt, hovedsakelig på grunn av ytelsen til eiendom.

Den europeiske sentralbankens langsiktige nullrentepolitikk utløste en sterk byggeboom, som kun husholdninger som hadde råd til et boliglån tjente på. Som et resultat har boligeiere sett formuen sin øke med rundt 27 prosent de siste fem årene, mens leietakere kun har sett en økning på 17 prosent. Median nettoformue økte med rundt 40 prosent til 150 000 euro.

Samlet sett viser den europeiske sentralbankens studie at fordelingen av formuen i eurosonen er annerledes. I Spania og Portugal er det betydelig flere som eier sin egen bolig enn i Tyskland og Østerrike, noe som betyr at formuesveksten i disse landene var høyere. Bundesbank la til i sin studie fra 2023 at de rikeste ti prosentene av husholdningene i Tyskland eier 56 prosent av de totale nettoformuen, mens den rikere halvparten av husholdningene bare eier tre prosent.

Denne ulikheten i formuesfordeling kan ha vidtrekkende effekter på markedet og finansnæringen. For eksempel vil skjev fordeling kunne føre til lavere etterspørsel fordi husholdninger med lavere formue har færre økonomiske ressurser. Dette kan påvirke forbruk, investeringer og til slutt økonomisk vekst. Videre kan det også ha politiske implikasjoner, ettersom sosial ulikhet ofte fører til misnøye og politisk ustabilitet. Det er derfor viktig å iverksette tiltak for å redusere rikdomsulikheten i eurosonen og styrke økonomisk og sosial samhørighet.