Vekst i øst: Polen og Kroatia overtar Østerrike!

Vekst i øst: Polen og Kroatia overtar Østerrike!

Den økonomiske situasjonen i Europa viser tegn på langsom, men jevn vekst, spesielt i enkelte regioner i Sentral-Øst-Europa. Høyt Pressen Det er en positiv utvikling i Kroatia, Polen og Tsjekkia, mens Østerrike vil være det eneste EU-medlemmet som opplever en sammentrekning på -0,3 % i 2025. Disse ulike trendene innen EU gjenspeiles også i EU-kommisjonens 2024-vårprognose.

I 2024 anslås BNP-veksten å være moderat i EU på 1,0 % og i euroområdet på 0,8 %. Vekstprognosene øker til 1,6 % i EU og 1,4 % i euroområdet i 2025. Denne stabiliteten kommer til tross for høyere geopolitisk risiko og en stagnerende økonomi i Tyskland, som bare vil komme seg sakte på grunn av usikkerhet. EU-representasjon rapportert.

Økonomiske høydepunkter i Sentral-Øst-Europa

Polen skiller seg ut som EUs sjette største økonomi, med en forventet BNP-vekst på 3,3 %. De positive indikatorene i Polen inkluderer et stort hjemmemarked, høye investeringsvolumer og stabil inflasjon på 3,6 %. Dette er assosiert med en bemerkelsesverdig arbeidsledighet på bare 2,8 %, noe som betyr de facto full sysselsetting. Kroatia følger etter med en estimert vekst på 3,2 %, støttet av robust privat forbruk og EU-finansiering. Tsjekkia har en stabil innenlandsk økonomi der den negative handelsbalansen kompenseres av innenlandsk forbruk.

• Wachstumsaussichten:
  • Polen: 3,3%
  • Kroatien: 3,2%
  • Tschechien: Stabil, positive Trends durch Binnenkonsum

Ungarn har derimot et "usikkert forretningsmiljø" som fører til vekst under gjennomsnittet. Selv om privat forbrukermakt utvikler seg positivt, viser bedriftene tilbakeholdenhet med sine investeringer. Et annet aspekt er Ungarns anti-EU-kurs, som førte til at viktig EU-finansiering gikk bort. Likevel er det anslått en BNP-økning på 2,5 % for 2026, støttet av robust privat konsum og forbedrede eksportutsikter.

Generell økonomisk stabilitet

EU som helhet viser tegn på stabil økonomisk motstandskraft. Nedgangen i HICP-inflasjonen tyder på at kjøpekraften gradvis øker igjen, med en anslått inflasjonsrate på 2,7 % i 2024, og faller til 2,2 % i 2025. Denne utviklingen anses som positiv, spesielt i sammenheng med den økonomiske oppgangen etter de siste årenes utfordringer.

Behovet for å øke konkurranseevnen og motstandskraften understrekes av ulike EU-representanter. Disse utfordringene dempes imidlertid ved å forbedre sysselsettingsraten og stabilt privat forbruk, mens den gjennomsnittlige arbeidsledigheten var 6,0 % i 2023.

Samlet sett peker utsiktene for 2025 til en langsom, men jevn bedring i den økonomiske situasjonen i EU. Mens noen land stagnerer eller opplever krymping, viser andre som Polen og Kroatia gjennom sine positive økonomiske indikatorer at det også er betydelige vekstmuligheter innenfor EU.