Vernepliktsdebatt: Eksperter advarer om drastiske konsekvenser for økonomien!

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

Debatten om å gjeninnføre obligatorisk militærtjeneste har betydning for økonomien og tilgangen på fagarbeidere i Tyskland.

Die Debatte über die Wiedereinführung der Wehrpflicht hat Auswirkungen auf die Wirtschaft und Fachkräfteversorgung in Deutschland.
Debatten om å gjeninnføre obligatorisk militærtjeneste har betydning for økonomien og tilgangen på fagarbeidere i Tyskland.

Vernepliktsdebatt: Eksperter advarer om drastiske konsekvenser for økonomien!

Det er for tiden en intensiv debatt i Tyskland om gjeninnføring av obligatorisk militærtjeneste, som ble suspendert i 2011 i fredstid. Mens unionen kjemper for en tilbakeføring til obligatorisk militærtjeneste, er andre fraksjoner i Forbundsdagen, bortsett fra Venstre, også delvis for det. I denne sammenheng jobber forsvarsminister Boris Pistorius med å innføre frivillig militærtjeneste for å øke personellstyrken til Bundeswehr. Det mangler imidlertid et enhetlig konsept, da SPD under koalisjonsforhandlingene insisterte på frivillig tjeneste, mens Unionen krevde et obligatorisk tjenesteår for menn og kvinner.

I denne sammenheng uttrykte Marc F., en 23 år gammel taktekkersvenn fra Oberfranken, sitt ønske om å gjøre militærtjeneste. Arbeidsgiveren hans kjemper mot mangelen på fagarbeidere ettersom to stillinger for tiden er ubesatt – en situasjon som er utbredt i byggebransjen. Nærmere 2500 byggefirmaer ser etter nye medarbeidere, blant annet på grunn av pensjonisttilværelsen til boomer-generasjonen. Holger Schäfer, arbeidsmarkedsekspert, forklarer at påvirkningen på arbeidsmarkedet avhenger sterkt av antall og varighet på soldater som utsettes. Med 20 000 rekrutter som ble utskrevet, ville virkningen knapt være merkbar; Rundt 700 000 unge mennesker kan imidlertid være savnet hvis hele årskull blir kalt opp.

Utfordringene til Bundeswehr

Bundeswehr mangler i dag rundt 100 000 soldater for å sikre nødvendig forsvarsberedskap innen 2029. Diskusjonen om obligatorisk militærtjeneste er drevet av sikkerhetspolitisk utvikling i Europa, som den russiske trusselen. Ser man på situasjonen i andre land, har stater som Sverige og Latvia gjeninnført obligatorisk militærtjeneste etter endringer i sikkerhetspolitikken. Differensieringen av politiske meninger i Tyskland er tydelig, ettersom AfD krever en tilbakevending til tradisjonell verneplikt, mens andre partier forfølger nye konsepter.

Den sosiale dimensjonen ved annonseplikten vises også: En eventuell innføring av ny dugnad vil kunne avlaste klinikker, barnehager og aldershjem. Ifølge professor Panu Poutvaara fra Ifo-instituttet kan gjeninnføring av militærtjeneste være mer kostnadseffektivt for statsbudsjettet, men medfører risiko ved å utsette opplæring og gå inn i arbeidsstyrken. Poutvaara foreslår at frivillig tjeneste er å foretrekke så lenge reservestørrelsen ikke er mer enn en fjerdedel av et årskull.

Økonomiske effekter og økonomiske kostnader

Å gjeninnføre verneplikten har potensielle økonomiske kostnader. Et scenario laget av Poutvaara viser virkningen på bruttonasjonalinntekten, som kan falle inn under følgende forutsetninger:

scenario Nedgang i privat forbruk Nedgang i brutto nasjonalinntekt
5 % – 4 milliarder euro – 3,4 milliarder euro
25 % – 20 milliarder euro – 17,1 milliarder euro
100 % – 79 milliarder euro – 69,7 milliarder euro

Forskere advarer også om at dersom det blir en drastisk nedgang, vil Tyskland måtte ta opp lån i utlandet. Dette er i sammenheng med de nedslitte forholdene til mange brakker og stridsvogner, hvis renovering krever tosifrede milliardinvesteringer.

Den politiske debatten om verneplikten er fortsatt spent, da behovet for et godt posisjonert militær og håndtering av mangel på faglært arbeidskraft må løses samtidig. Om tilbakeføringen til militærtjeneste faktisk vil gi svar på utfordringene gjenstår å se.