Næringslivet kjemper for obligatorisk militærtjeneste: fokus på kvinner og migranter!

Næringslivet kjemper for obligatorisk militærtjeneste: fokus på kvinner og migranter!

Diskusjonen om å gjeninnføre obligatorisk militærtjeneste i Tyskland har blitt mer intens, spesielt med tanke på mangelen på fagarbeidere, som regnes som et av de største problemene for tyske bedrifter. Ledere fra ulike sektorer støtter i økende grad ideen som en måte å sikre både fred og frihet midt i geopolitiske spenninger, spesielt med Russland. Oliver Zander, leder av arbeidsgiverforeningen Gesamtmetall, understreker at Bundeswehr ikke bare kan stole på frivillige for å øke antallet soldater fra 180 000 til 260 000 soldater og også for å sikre forsvarsevnen i en nødsituasjon til over 400 000 soldater. Bilde melder at Zander understreker behovet for å sette økonomiske interesser foran kravene om verneplikt.

Et annet argument fra Zander er at verneplikten er økonomisk mer fordelaktig på lang sikt enn militære konflikter. Christoph Ahlhaus, leder for mellomstore bedrifter, støtter også dette initiativet og slår fast at økonomien drar nytte av unge vernepliktige som er opplært av Bundeswehr og deretter jobber i sivil sektor. Zander etterlyser også en grunnlovsendring som også vil tillate kvinner å tjene. Et annet aspekt av kravet hans inkluderer engasjementet til migranter som har skaffet seg tysk statsborgerskap til sitt nye hjemland gjennom militær og alternativ tjeneste.

Politiske perspektiver og alternativer

Forsvarsminister Boris Pistorius, som støtter en modell som ligner på det svenske systemet, har også uttalt seg i de aktuelle debattene. I Sverige er hver ung person - både kvinner og menn - innkalt, med bare en andel som faktisk utfører grunnleggende militærtjeneste. Denne metoden, som har vært i kraft igjen siden 2018, krever imidlertid også at politiske flertall implementeres i Tyskland. reservistforeningen viser til at Eva Högl, forsvarskommissæren i den tyske forbundsdagen, er imot tradisjonell verneplikt, men er åpen for alternative modeller.

Patrick Sensburg gjør også et betydelig poeng om at Tyskland ikke ville være i stand til å opprettholde sin forsvarsevne uten obligatorisk militærtjeneste. Han kritiserer Bundeswehrs målstyrke på 203 000 soldater som utilstrekkelig og er forpliktet til en omfattende diskusjon om logistikk og støtte. Professor Dr. Carlo Masala understreker at det er et personalproblem i Bundeswehr og at en effektiv debatt om verneplikt er avgjørende. Han foreslår også å utforme insentiver for tjenester for å gjøre dem mer attraktive for unge mennesker.

Forbundsdagsmedlemmet Robin Wagener tar derimot til orde mot gjeninnføring av verneplikt fordi han er overbevist om at det ikke kan løse det eksisterende personellproblemet. Masala appellerer til samfunnet om å utvikle bevissthet om behovet for forsvar. Patrick Sensburg gjentar viktigheten av å forsvare verdiene frihet og velstand, mens kaptein Jonas Hård af Segerstad, forsvarsattaché ved den svenske ambassaden, foreslår å undersøke utfordringene med å reaktivere verneplikten.