Økonomi under press: reformer kreves – hva planlegger regjeringen?

Økonomi under press: reformer kreves – hva planlegger regjeringen?

Næringsrepresentanter i Tyskland er stadig mer misfornøyd med holdningen til den føderale regjeringen, som først og fremst fokuserer på høyere utgifter i den pågående budsjettdebatten. Helena Melnikov, daglig leder i DIHK, gjør det klart at den planlagte nye gjelden åpner for økonomisk spillerom, men også fører med seg et stort ansvar. Hun etterlyser en «avgjørende reformkurs» og en fremskyndelse av planleggings-, godkjennings- og tildelingsprosedyrer. I tillegg må reduksjonen i byråkratiet drives raskt fremover for å kunne tilby privat sektor et bedre investeringsklima, da 90 % av alle investeringer i Tyskland kommer fra dette området.

Christoph Ahlhaus, administrerende direktør i BVMW, uttrykker også misnøye med den økonomiske politikken til den svart-røde koalisjonen. Han etterlyser reduksjon i skatter, lettelser i energiprisene og omfattende velferdsstatsreformer. I denne kritiske situasjonen krever også Stefan Körzell fra DGB at fremtidige investeringer ikke må spilles ut mot velferdsstaten. Han går inn for varige løsninger for å styrke kommunale inntekter, for eksempel ved å innføre formuesskatt og en mer rettferdig arveavgift.

Investeringer og samfunnsansvar

Selv om DGB er grunnleggende positive til budsjettet for 2025, som legger opp til investeringer på 116 milliarder euro, advarer det om mulige ytterligere budsjetthull som kan oppstå fra de nødvendige kuttene i selskapsskatten. Verena Bentele, president i VdK, fremhever de økende gapene i helse- og pleieforsikring. Hun etterlyser en reform av gjeldsbremsen for å muliggjøre langsiktige investeringer i velferdsstaten og motvirke økende ulikhet.

Ifølge IMK Mange av utfordringene nevnt ovenfor kommer i sammenheng med et grunnleggende tap av økonomisk velstand i Tyskland. Penge- og finanspolitikken reagerte i utgangspunktet riktig på prissjokk, men fra begynnelsen av 2023 er økende pengepolitiske restriksjoner og finanspolitiske reaksjoner som følge av kjennelsen fra den føderale konstitusjonelle domstolen allerede tydelige. Denne utviklingen har strammet inn finanspolitikken mens økonomien fortsatt er skjør. Det er et presserende behov for reformer med hensyn til gjeldsbremsen for å hindre stagnasjonstendenser i 2024.

Et annet kritisk punkt er behovet for sosialt akseptabel og rikdomsforbedrende avkarbonisering. Fokuset på CO2-priser og klimapenger per innbygger medfører risiko og fordelingspolitiske problemer, derfor bør CO2-prisen være en del av en mer helhetlig virkemiddelmiks. Arbeidsmarkedet er under press ettersom arbeidsledigheten øker på kort sikt, mens det er fare for mangel på fagarbeidere på mellomlang sikt. Aktivering og opplæring av arbeidere krever langsiktige økonomiske ressurser.

SPDs partileder Lars Klingbeil presenterer tirsdag utkastet til budsjettloven for 2025 i Forbundsdagen og presenterer økonomiplanene for de kommende årene. Debatten skaper allerede mye kontrovers i Tysklands politiske og økonomiske landskap.