Økonomisk krise: Skjulte årsaker truer Tysklands fremtid!

Høye energikostnader blir ofte trukket frem som hovedårsaken til den nåværende krisen i tysk økonomi. En aktuell analyse av de 100 største tyske børsnoterte selskapene viser imidlertid at andre faktorer spiller en mye mer alvorlig rolle. Ifølge studien fra strategikonsulentfirmaet Advyce & Company i samarbeid med den tyske beskyttelsesforeningen for verdipapirbeholdninger (DSW), kan tysk økonomi være på vei til å trekke seg sammen for tredje år på rad i 2023, noe som ikke har skjedd siden andre verdenskrig.

Studien viser at energikostnadene kun utgjør 4 % av den totale belastningen. Derimot representerer mangelen på fagarbeidere og internasjonal konkurranse større utfordringer med henholdsvis 20 % og 21 %. Presset på bilindustrien er spesielt høyt, mens regulering står for 24 %, noe som gjør den til den nest høyeste stressfaktoren. Arbeids- og strukturkostnader viser seg å være den mest alvorlige faktoren, 20 % høyere enn det europeiske gjennomsnittet.

Økte lønns- og strukturkostnader

Høye lønns- og tilleggslønnskostnader kombinert med lav produktivitet og ineffektive organisasjonsstrukturer driver opp strukturelle kostnader. Studien viser at sammenlignet med andre land gjør tyske selskaper relativt lave investeringer innen forskning og utvikling. Spesielt maskin- og anleggsindustrien er preget av disse utfordringene, etterfulgt av kjemisk industri og energileverandører.

En kulturell endring i tyske selskaper blir sett på som nødvendig for å bli mer innovative og konkurransedyktige. Det stilles også krav om at politikerne reduserer ulønnede lønnskostnader, reformerer sosialforsikringen og gir investeringstilskudd. Marc Tüngler fra DSW ser på den fremtidige føderale regjeringen som en plikt til å gi passende drivkraft for å hjelpe den tyske atomindustrien til å gjenvinne sin styrke.

Utdaterte strukturer, oppblåste administrasjoner og svak innovasjonskapasitet ble i analysen identifisert som andre hovedårsaker til krisen. I løpet av de siste to tiårene har mange bedrifter gått glipp av viktige endringer og sliter med ineffektive, knapt digitaliserte prosesser. Påvirkningen fra internasjonale konkurrenter, spesielt fra Kina, påvirker spesielt bilindustrien, mens mangelen på dyktige arbeidere, spesielt blant ingeniører og IT-spesialister, fortsetter å være merkbar.

Samlet sett viser analysen at selv om de økte energikostnadene rammer noen bransjer, er de mindre relevante for mange bransjer sammenlignet med andre kostnadskilder som lønns- og strukturkostnader. Likevel har Tyskland fortsatt potensial til å konkurrere internasjonalt igjen gjennom godt trente fagarbeidere og høyt spesialiserte selskaper. Politikken bør aktivt støtte næringer i deres transformasjon og sist men ikke minst redusere energikostnadene for å styrke konkurranseevnen.