Tollsatsene faller, gjelden øker: Trump og den økonomiske krisen i USA

Tollsatsene faller, gjelden øker: Trump og den økonomiske krisen i USA

USA står overfor en kompleks økonomisk situasjon preget av høy statsgjeld og pågående handelskonflikter. Donald Trump annonserte nylig tariffer som ble utsatt eller implementert i siste liten. Tollsatsene på enkelte varer vil falle fra 145 % til 30 %, men en grunntoll på 10 % vil forbli på all import, det samme vil bransjespesifikke tariffer på biler, stål, aluminium, halvledere og eventuelt legemidler. Eksperter advarer om at disse tiltakene kan redusere forbruket og føre til svak vekst. Walmart har for eksempel allerede varslet at de vil øke prisene på grunn av høyere tariffer. Den gjennomsnittlige effektive importtollen i USA er nå 15 %, som er seks ganger høyere enn før Trump tiltrådte og representerer en stor utfordring for forbrukerne.

Mens S&P 500-indeksen har tatt seg opp siden begynnelsen av året, er utsiktene for en stabilisert økonomi usikre. Fed-formann Jerome Powell uttrykte bekymring for mulige permanente forsyningssjokk og er uvillig til å kutte renten. I mellomtiden pådrar den amerikanske regjeringen nesten 2 billioner dollar i ny gjeld årlig, noe som får den totale gjelden til å overgå den årlige økonomiske produksjonen. Moody's har nedgradert USAs kredittrating, noe som betyr at landet har mistet toppratingen fra alle de tre store ratingbyråene. Dette kan ha en langsiktig negativ innvirkning på interessen til utenlandske investorer, selv om USA fortsatt anses som et attraktivt reisemål for direkte investeringer, hovedsakelig på grunn av fallende skatter og et stort salgsmarked.

Virkningen av handelskonflikten på eurosonen

Handelskonflikten mellom USA og Europa har ikke bare innvirkning på den amerikanske økonomien, men også på den europeiske økonomien. Pengepolitikken til Den europeiske sentralbanken (ECB) er påvirket av disse spenningene. For å styrke det europeiske forsvaret tvinges land i eurosonen til å ta på seg hundrevis av milliarder i gjeld. Dette øker risikoen for ekstreme reaksjoner i obligasjonsmarkedene, spesielt i svært gjeldsatte land som Italia og Frankrike.

Under eurokrisen i 2011/2012 steg renten på statsobligasjoner, noe som påvirket investortilliten. For å unngå en lignende nedgang har ECB siden støttet obligasjonsprisene gjennom omfattende kjøp. Den viktigste styringsrenten, innskuddsrenten, er allerede kuttet fra 4,0 til 2,75 prosent, med et ytterligere kutt ventet på neste ECB-møte. Dette kuttet kan være ledsaget av usikkerhet rundt en global tollkrig som potensielt kan utløse en økning i inflasjonen.

Rentebeslutninger og inflasjonsutsikter i euroområdet

ECB-president Christine Lagarde uttrykte bekymring for usikkerheten rundt inflasjonsutsiktene i euroområdet. Inflasjonsraten i Tyskland er for tiden 2,3 prosent og i eurosonen 2,5 prosent, langt unna det mellomlangsiktige målet på 2,0 prosent. Flere ECB-medlemmer, deriblant Isabel Schnabel, etterlyser en debatt om en mulig stopp for rentekutt for å hindre at rentene forblir for lave og dermed fører til høy inflasjon og finanskriser på lang sikt. Presset på sentralbanker øker over hele verden, noe som kan sette uavhengigheten og stabiliteten til pengepolitiske beslutningstakere i fare.

Samlet sett er den økonomiske situasjonen fortsatt spent i både USA og Europa, mens finansmarkedsaktører følger nøye med på hvordan politiske beslutninger i begge regioner vil påvirke det økonomiske miljøet.