Fremtiden for EUs samholdspolitikk: utfordringer og muligheter 2025!

Fremtiden for EUs samholdspolitikk: utfordringer og muligheter 2025!

14. juli 2025 vil EU-kommisjonen legge frem forslag til flerårig finansramme (MFF) og samholdspolitikk fra 2028. Disse forslagene er spesielt viktige ettersom samholdspolitikken utgjør nesten en tredjedel av hele EUs budsjett og derfor er avgjørende for å styrke økonomisk, sosial og territoriell samhørighet i medlemslandene. Målet er klart: regionale ubalanser bør reduseres og konkurranseevnen til EU-regionene bør fremmes. DIHK rapporterer at EU-kommisjonen også vil ta opp virkningen av finansieringsplanene på nøkkelområder som miljøvern og klimaresistens i sine kommende forslag.

Diskusjonene om samhørighetspolitikkens fremtid dreier seg i dag først og fremst om mulige økonomiske kutt til fordel for forsvarsutgifter og hensynet til større sentralisering av forvaltningen av samhørighetsfondene. Denne sentraliseringen vil kunne begrense regionenes handlingsrom og føre til mindre skreddersydde tiltak. Den høye administrative byrden ved å søke om midler fra programmer som European Regional Development Fund (ERDF) og European Social Fund (ESF) er også et sentralt tema. Kravene til standardisering og digitalisering av prosedyrer øker for å sikre effektiv, målrettet og ubyråkratisk bruk av midler.

Utfordringer og krav til samholdspolitikk

Behovet for en omstilling av innholdet i samholdspolitikken er umiskjennelig. Tilbake til klare kjernemål, som å skape attraktive lokaliseringsforhold og investeringer i infrastruktur samt fremme av fagarbeidere og opplæringstiltak, anses som vesentlig. I en ånd av bærekraftig utvikling krever det føderale miljøbyrået at minst 30 % av MFF-midlene skal brukes til klimabeskyttelse for å fremme konkurranseevne og sosial tilfredshet og samtidig sikre et sunt miljø. Det føderale miljøbyrået understreker at denne målrettede orienteringen også er nødvendig for å ta hensyn til regionale særtrekk og for å utvide fremtidige temaer som klimanøytralitet og biologisk mangfold.

I denne sammenhengen må flere strategiske elementer tas i betraktning: Det må utvikles regionale overgangsplaner som vedtar en deltakende tilnærming for å sikre en mer rettferdig overgang for alle interessenter, spesielt for arbeidere og fagforeninger. Det er viktig å unngå veiavhengigheter og utelukke uholdbare teknologier. Den rettferdige overgangen sikrer at befolkningen er aktivt involvert i transformasjonsprosessene.

I de kommende månedene vil europeisk, nasjonal og regional politikk intensivt ta opp EU-kommisjonens forslag. Forhandlinger med EU-parlamentet og rådet vil følge, med en endelig avtale som må bekreftes enstemmig av medlemslandene og med flertall av EU-parlamentet. Det er alle aktørers ansvar å ikke miste interessene til næringsøkonomien av syne for å sikre balanse mellom økonomisk vekst og sosiale og økologiske mål.