Frykt og frykt-mongering: Hvordan økonomisk politikk uten fattigdom skaper håp
I sin bok "Frykt og frykt. For en økonomisk politikk som gir håp" kritiserer Marterbauer og Schürz det faktum at nyliberal økonomisk politikk spesifikt utnytter folks frykt for å skape visse atferdsmessige insentiver. Et eksempel på dette er dagpenger, som kun utbetales for en begrenset periode og deretter reduseres til et minimum av sosiale ytelser. Dette tvinger folk til å ta «elendige jobber» og skaper fattigdom for de som ikke finner nytt arbeid. I stedet tar forfatterne til orde for en økonomisk politikk som unngår frykt som et insentiv og som gjør folk i stand til å leve et fryktfritt liv gjennom høyere sosiale ytelser, bedre helsetjenester og bedre utdanningsmuligheter. …

Frykt og frykt-mongering: Hvordan økonomisk politikk uten fattigdom skaper håp
I sin bok "Frykt og frykt. For en økonomisk politikk som gir håp" kritiserer Marterbauer og Schürz det faktum at nyliberal økonomisk politikk spesifikt utnytter folks frykt for å skape visse atferdsmessige insentiver. Et eksempel på dette er dagpenger, som kun utbetales for en begrenset periode og deretter reduseres til et minimum av sosiale ytelser. Dette tvinger folk til å ta «elendige jobber» og skaper fattigdom for de som ikke finner nytt arbeid.
I stedet tar forfatterne til orde for en økonomisk politikk som unngår frykt som et insentiv og som gjør folk i stand til å leve et fryktfritt liv gjennom høyere sosiale ytelser, bedre helsetjenester og bedre utdanningsmuligheter. De etterlyser også en begrensning av de rikes formue gjennom en formuesskatt, en arveskatt og et formuetak.
Forfatterne beregner at en «null fattigdomsstrategi» og bedre forhold for lavtlønnede i Østerrike vil koste rundt to milliarder euro per år, noe som tilsvarer bare én prosent av den årlige økonomiske produksjonen. Dette vil kunne finansieres gjennom en formuesskatt på formuen til millionærhusholdninger.
Forfatternes krav er politisk kontroversielle, men boken byr på et interessant perspektivskifte. Den viser at ting ofte ser annerledes ut fra de ansattes perspektiv enn fra bedriftenes perspektiv.
Kilde: Ifølge en rapport av www.deutschlandfunk.de
Les kildeartikkelen på www.deutschlandfunk.de