Brødprisene skyter i været i Iran: Innbyggerne i opprør!

Brødprisene skyter i været i Iran: Innbyggerne i opprør!

I Iran er befolkningen igjen under press fra drastisk økende matvarepriser. 14. juli 2025 meldte det statlige Shargh-nyhetsbyrået at regimet i Teheran har bestemt seg for å stoppe de planlagte økningene i brødprisene inntil videre. Dette skjer på bakgrunn av en økende økonomisk krise, som er preget av høye prisjusteringer på basismatvarer. I flere provinser, som Razavi-Khorasan og Qom, har imidlertid betydelige prisøkninger blitt implementert i det stille, noe som har skapt bekymring og harme blant befolkningen.

Bakerier i Teheran har blitt beordret til å bake brød til gjeldende priser ettersom styreleder i Teheran-lauget, Hamidreza Rastgar, bekreftet utsettelse av prisplaner på grunn av "spesielle omstendigheter." I Razavi-Khorasan-provinsen økte prisene på subsidiert og semi-subsidiert brød med 42 til 52 prosent, noe som direkte påvirket levebrødet til mange innbyggere. I Mashhad koster Barbari-brød nå 3000 toman, mens sangak-brød koster 5200 toman.

Symbol på misnøye

Brød har enorm symbolsk betydning i Iran, spesielt for arbeiderklassen. Prisendringer oppfattes ikke bare som en økonomisk belastning, men som et direkte angrep på levebrødet til millioner av mennesker. Historisk sett har prisøkninger på brød ofte utløst sosial uro. Regimet er klar over eksplosiviteten og gjennomfører en farlig balansegang mellom økonomisk press og politisk stabilitet.

I tillegg har nylige prisøkninger for basismat som egg, ris og kjøtt ført til protestdemonstrasjoner. Det skal ha brøt ut voldelige sammenstøt sørvest i landet torsdag, med en moské satt i brann og et supermarked plyndret. Sikkerhetsstyrkene klarte imidlertid å få situasjonen under kontroll.

Politiske toner i krisen

Demonstrantene krever blant annet avgang av president Ebrahim Raisi, som har blitt utsatt for hard kritikk de siste ukene. Mange anklager ham for ikke å kunne holde valgløftet om en rask slutt på den økonomiske krisen. Det er ingen hemmelighet at Iran har lidd under en alvorlig økonomisk og finansiell krise i lang tid. Denne krisen har blitt forsterket av amerikanske sanksjoner som ble innført siden de trakk seg fra Wien-atomavtalen i 2018. Som et resultat har Iran ikke tilgang til sine bankkontoer i utlandet og dens nasjonale valuta, rial, har tapt over 50 prosent av sin verdi.

Regimet har bestemt seg for en regional prisjusteringstilnærming for å unngå store protester i hovedstaden. Analytikere sier at regjeringen har som mål å holde utbredt misnøye over matvareprisene i sjakk. Presset for å redusere tidligere pålagte subsidier utgjør imidlertid en utfordring som kan sette den politiske stabiliteten i alvorlig fare.