Budsjettdebatt: Regjeringen planlegger innsparinger, men hvor er rettferdigheten?

Budsjettdebatt: Regjeringen planlegger innsparinger, men hvor er rettferdigheten?

Den nåværende budsjetttalen kunngjorde vidtrekkende endringer for den østerrikske befolkningen. Finansministeren har iverksatt tiltak som involverer både sparing og investeringer for å fremme budsjettkonsolidering. I denne sammenhengen etterlyser det østerrikske fagforbundet (ÖGB) en rettferdig fordeling av byrden, spesielt ved å inkludere bredere skuldre i prosessen. Økningen i bankavgiften, energiselskapenes mer intensive deltakelse i budsjettomlegging og utvidet toppskattesats for inntekter over én million euro vurderes spesielt positivt.

Andre positive utviklingstrekk inkluderer økte grunnskatter og investeringer i aktiv arbeidsmarkedspolitikk, som inkluderer tiltak som «Aktion 55Plus»-initiativet. Det innføres obligatorisk 2. barnehageår i utdanningssektoren, og det utvikles nye tiltak for kvinnehelse i helsesektoren. I tillegg er initiativet "Rent Østerrike" ment å bidra til å flytte godstransport til jernbane.

Kritiske punkter i budsjetttalen

Kritiske punkter ble imidlertid også tatt opp i budsjetttalen. Sparing i pensjon, familieytelser og klimabonus er i fokus for kritikken. Det bemerkes at klimabonusen ikke kompenseres fullt ut, spesielt for leietakere som er avhengige av olje eller gass. Suspensjonen av en tredjedel av den "kalde progresjonen" er også kontroversiell og anses som uforståelig. Viktige familieytelser som barneskattefradrag og familiefradrag blir ikke verdisatt, noe som særlig rammer lavinntektshusholdninger.

I tillegg til å kritisere sparetiltakene, ber ÖGB om at større selskaper deltar i budsjettkonsolidering. Et punkt som fortjener særlig vektlegging gjelder kuttet selskapsskatten fra 25 til 23 prosent, som tar over en milliard euro ut av budsjettet hvert år. ÖGB tar til orde for implementering av formues- og arveskatter for å fordele den økonomiske byrden mer rettferdig.

Utsikter til regjeringsprogrammet 2025-2029

Regjeringsprogrammet fastsetter at selskapsskattesatsen forblir på 23 prosent. En utvidelse av toppskattesatsen på 55 prosent med fire år frem til 2029 er også en del av strategien. Fra 2025 innføres en skattefri bonus på inntil 1000 euro for ansatte. Dette gjør at bedrifter kan skape insentiver uten å være bundet av tariffavtale.

Et annet viktig prosjekt er innføring av en ny merinntektsmodell for personer i reell alderspensjon fra 2026, hvor tilleggsinntekten er underlagt en fast trekksats på 25 prosent og er fritatt fra trygd. Arbeidsgiveravgift til pensjon og helseforsikring bør også halveres. I 2025 vil det også innføres en dedikasjonsavgift som en del av eiendomsskatten for å registrere dedikasjonsoverskudd mer effektivt.

Regjeringen planlegger også å evaluere avskrivningsperiodene for realistiske levetider, spesielt med tanke på renoveringsinvesteringer, og implementeringen av EU FASTER-direktivet for å forenkle grenseoverskridende refusjon av kildeskatt presses frem. Disse endringene kaster både lys og skygge på de kommende utfordringene i Østerrikes økonomiske og sosiale struktur.

Oppsummert er budsjettet et skritt i riktig retning for å skape mer fordelingsrettferdighet, men det gjenstår betydelige sosiale ubalanser som først og fremst rammer ansatte og lavinntektsgrupper. ÖGB vil fortsette å gå inn for rettferdige bidrag for alle befolkningsgrupper.

For mer informasjon vennligst besøk nettsiden til ÖGB og EY.