Føderalt budsjett 2025: Lindner planlegger investeringer verdt milliarder!

Føderalt budsjett 2025: Lindner planlegger investeringer verdt milliarder!

Christian Lindner, den føderale finansministeren, er for tiden interessert i rollen som investeringsminister. Den må imidlertid først oppfylle sine forpliktelser vedrørende 2025-budsjettet. Lindner har allerede mottatt sin forgjenger Lars Klingbeils budsjettforslag, som foreslår merkbare endringer. Dokumentet ser for seg i stor grad å løfte gjeldsbremsen for forsvars- og sikkerhetsutgifter. Et viktig aspekt er at det er første tegn på at resesjonen er overvunnet. I denne sammenheng er det også planlagt en ekstrapott på 500 milliarder euro til infrastrukturinvesteringer, som kan finansieres helt på kreditt. Prosessen for å utarbeide det føderale budsjettet presenteres som relativt enkel, noe som gir håp om rask gjennomføring.

I denne sammenhengen har det føderale kabinettet vedtatt et lovforslag for å finansiere infrastrukturinvesteringer for stater og kommuner. Dette fastsetter at 100 milliarder euro vil bli gjort tilgjengelig fra et spesielt føderalt fond for målrettede investeringer. Fokus for disse investeringene er på områdene utdanning, transport, energi, digitalisering, bolig, sykehus og klimavern. Lovutkastet gjennomfører grunnlovens artikkel 143h paragraf 2 og legger dermed rettsgrunnlaget for tildeling av midler.

Fordeling av ressurser og ansvar

De 100 milliarder euro som er gjort tilgjengelig vil bli fordelt i henhold til Königstein Key, en prosedyre for rettferdig fordeling av økonomiske ressurser til statene. Investeringstiltak støttet med disse midlene må starte etter 1. januar 2025 og kan godkjennes til utgangen av 2036. De føderale midlene bør brukes fleksibelt og målrettet, med ansvar for bruken av midlene som ligger hos statene. Mulige bruksområder inkluderer blant annet samfunnssikkerhet, transportinfrastruktur, utdanningsinfrastruktur og digitalisering.

En annen vesentlig del av lovforslaget gjelder den strukturelle komponenten. Dette gjør at land kan bruke et strukturelt gjeldsrom på 0,35 prosent av bruttonasjonalproduktet. I denne sammenheng legges det også opp til endringer i budsjettprinsipploven, stabilitetsrådsloven og sanksjonsbetalingsfordelingsloven for å sikre samsvar med EU-retten. Denne reformen av stabilitets- og vekstpakten fører også til en ny indikator for europeisk budsjettovervåking: nettoutgifter. Lovutkastet regulerer til syvende og sist fordelingen av tillatt strukturell innlån mellom de enkelte landene.

Den nåværende utviklingen innen finanspolitikk viser den føderale regjeringens innsats for å legge grunnlaget for fremtidig vekst og stabilitet gjennom strategiske investeringer.