Kinas økonomiske politikk under press: kritikere advarer om kollaps!

Kinas økonomiske politikk under press: kritikere advarer om kollaps!

Kinas økonomiske politikk møter økende kritikk fra både internasjonale og nasjonale rekker. Et innflytelsesrikt partimagasin stilte nylig spørsmålstegn ved landets økonomiske strategier og skapte oppsikt. Kritikken fokuserer på overkapasitet og ødeleggende priskriger i nøkkelnæringer. Disse inkluderer spesielt solcelle, litiumbatterier og elektriske kjøretøyer.

De aggressive priskrigene tvinger bedrifter til å gå på akkord med kvaliteten. Dette hemmer innovasjon og investering i forskning og utvikling. Slike tiltak fører til massiv sløsing med sosiale ressurser og trusselen om gjeld, som til slutt kan sette langsiktig vekst i fare. I tillegg til økonomer uttrykte også medlemmer av den kommunistiske ledelsen kritikk av denne utviklingen.

Kritikk av regulering

Lokale myndigheter er også i skuddlinjen. De får kritikk for å regulere enten for lite eller for mye. Regelverk kan ikke holde tritt med den økonomiske utviklingen. Ufullstendige forholdsregler for bedriftskonkurser forhindrer at overforsyningen effektivt begrenses. Noen lokale myndigheter skaper kunstige økonomiske tilfluktssteder gjennom fortrinnsskatter og subsidier.

Et annet poeng er avhengigheten av eksport, som forsterkes av svak innenlandsk etterspørsel. Mange kinesiske borgere sparer på grunn av et svakt sosialt sikkerhetsnett. Denne økonomiske situasjonen minner sterkt om utfordringene Japan opplevde på 1990-tallet, som til slutt førte til betydelig gjelds- og deflasjonsrisiko.

Internasjonale spenninger

Kinas aggressive handelspolitikk har nå skapt bølger internasjonalt, spesielt i forholdet til USA og EU. EUs utenrikssjef Kaja Kallas advarer mot de langsiktige effektene av denne politikken på europeisk sikkerhet og arbeidsplasser. Den pågående kritikken kan tyde på en nødvendig omlegging av den økonomiske politikken for å sikre bærekraftig vekst.

På den globale scenen har USA under president Trump innført en aggressiv handelspolitikk med de såkalte Liberation Day-tollene. Disse tollsatsene er ikke bare rettet mot Kina, men har innvirkning over hele verden. U-land er spesielt berørt av dette, samtidig som USAID demonteres. Kina på sin side intensiverer sin økonomiske tilstedeværelse i det globale sør. Kina prøver å få innflytelse gjennom tollfri markedsadgang, infrastrukturprosjekter og investeringer i grønne teknologier.

Kinas 14. femårsplan understreker viktigheten av å modernisere tradisjonelle industrier som tekstiler og engineering. For å styrke sin egen økonomiske motstandskraft, følger Kina en strategi for selvforsyning og kontroll over globale verdikjeder. Disse tiltakene fører imidlertid også til et strukturelt overtilbud i mange sektorer, noe som ytterligere øker prispresset på utviklingsland og blokkerer deres industrielle utvikling.

Som svar på dette presset bruker land som India, Brasil, Argentina og Sør-Afrika handelsmottiltak for å beskytte sine innenlandske produsenter. Disse statene knytter i økende grad kinesiske investeringer til forhold som teknologioverføring og lokal verdiskaping. Midt i disse spenningene åpner det seg nye politiske spillerom for landene i det globale sør til å opptre som uavhengige aktører.

EU står overfor utfordringen med å posisjonere seg som et troverdig alternativ til Kina og utvikle strategiske partnerskap med det globale sør. Den kan få innflytelse gjennom målrettet støtte til å bygge industriell kapasitet og regulatorisk infrastruktur. Samtidig må rettferdig handelspraksis og overvåkingsinstrumenter utvikles i partnerland for å møte dagens globale utfordringer.

Et annet aspekt er nøye implementering av eksisterende instrumenter, slik som karbongrensejusteringsmekanismen, for å unngå utilsiktede handelshindringer. Utviklingsland må også redefinere sin posisjon mellom de store maktblokkene etter hvert som nye handlingsrom åpner seg.

Samlet sett er Kinas økonomiske politikk ved et avgjørende vendepunkt der dype reformer kan være nødvendige for å møte både innenlandske utfordringer og internasjonale spenninger.