Tyskland bestemmer: sosial rettferdighet kommer før frihet!

Tyskland bestemmer: sosial rettferdighet kommer før frihet!

I Tyskland er sosial rettferdighet høyt verdsatt av befolkningen, som en ny undersøkelse viser. Hermann Binkert, leder for Insa, belyser resultatene av disse undersøkelsene og metodene for opinionsforskning i sin bok "How Germany Ticks. An Opinion Researcher Unpacks". I følge undersøkelsene han presenterer ser 58 % av tyskerne sosial rettferdighet som viktigere enn økonomisk frihet, som kun 34 % av de spurte prioriterer. Dette viser en sterk offentlig interesse for sosialpolitiske spørsmål.

Det som er spesielt påfallende er at nesten halvparten av 18 til 29 åringer (50 %) går inn for økonomisk frihet. Denne aldersgruppen gir en interessant kontrast til eldre befolkninger der sosial rettferdighet prioriteres. I Øst-Tyskland er det også et uttalt behov for sosial rettferdighet sammenlignet med Vest-Tyskland.

Politisk påvirkning på holdninger

Politisk plassering har en betydelig innflytelse på velgernes meninger. En analyse av meningsmålingene viser at 76 % av velgerne fra Die Linke og 69 % fra SPD beskriver seg selv som «mer sosialistiske». 40 % av AfD-velgerne ser seg også i en lignende posisjon. I motsetning til dette identifiserer 57 % av FDP-velgerne seg som «mer kapitalistiske». Blant CDU/CSU-velgere er andelen av dem som ser på seg selv som «mer sosialistiske» eller «mer kapitalistiske» jevnt fordelt.

I tillegg er det et betydelig antall personer som mener at Grunnlovskontoret kan bli misbrukt til politiske formål. Her er det 48 % av de spurte, med 74 % av AfD og 62 % av FDP-velgerne som tror på slike overgrep. Bare blant De Grønne er det et relativt flertall som anser dette overgrepet som lite sannsynlig.

Sosial rettferdighet og demografiske faktorer

Undersøkelsene gir også data om inntektsfordeling og sosiale forhold. Mens 45 % av lavtlønnede (inntekt under 1000 euro) rapporterer helseproblemer, er tallet bare 76 % av høyere inntekter (4000 euro og mer). Ensomhet er også sterkt avhengig av inntekt: 47 % av lavtlønnede uttrykker frykt for ensomhet, i motsetning til 32 % av høyinntektene. Dette synliggjør sammenhengene mellom inntekt, helse og sosial velvære.

Samlet sett viser dagens meningsforskning et klart bilde: sosial rettferdighet foretrekkes av et flertall av respondentene i Tyskland, mens økonomisk frihet først og fremst favoriseres av yngre menn og høyere inntekter. Disse resultatene gjenspeiler ikke bare sosiale synspunkter, men illustrerer også kompleksiteten til det politiske landskapet i Tyskland. Binkert advarer om at resultatene av meningsforskning ofte blir for tidlig stilt spørsmål ved fordi det sosiale miljøet og algoritmene påvirker persepsjonen.