Tysklands befolkning favoriserer statlig regulering fremfor det frie markedet. Hva dette betyr for økonomien.

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

Ifølge en rapport fra amp2.handelsblatt.com har den føderale regjeringens varmelov utløst heftige debatter i Tyskland. Opprinnelig ville loven ha bestemt at kun varmepumper skulle tillates i nye installasjoner. Denne forskriften ble imidlertid svekket på grunn av motstand. Diskusjonen om varmeloven reiser det grunnleggende spørsmålet om hvor mye marked og hvor mye stat som ønskes i økonomisk politikk. I følge en representativ undersøkelse fra «Initiative New Social Market Economy» (INSM), ser det ut til at tyskerne er mer tilbøyelige til staten enn markedet. Dette gjelder også spørsmål som prisregulering og kampen mot klimaendringer. Flertallet av befolkningen snakker...

Gemäß einem Bericht von amp2.handelsblatt.com, Das Heizungsgesetz der Bundesregierung hat in Deutschland zu hitzigen Debatten geführt. Ursprünglich hätte das Gesetz vorgesehen, dass nur noch Wärmepumpen bei Neuinstallationen erlaubt sein sollten. Diese Regelung wurde jedoch aufgrund von Widerstand abgeschwächt. Die Diskussion über das Heizungsgesetz wirft die Grundsatzfrage auf, wie viel Markt und wie viel Staat in der Wirtschaftspolitik gewünscht ist. Laut einer repräsentativen Umfrage der „Initiative Neue Soziale Marktwirtschaft“ (INSM) zeigt sich, dass die Deutschen eher dem Staat als dem Markt zugewandt sind. Dies gilt auch für Themen wie Preisregulierung und den Kampf gegen den Klimawandel. Die Bevölkerung spricht sich mehrheitlich …
Ifølge en rapport fra amp2.handelsblatt.com har den føderale regjeringens varmelov utløst heftige debatter i Tyskland. Opprinnelig ville loven ha bestemt at kun varmepumper skulle tillates i nye installasjoner. Denne forskriften ble imidlertid svekket på grunn av motstand. Diskusjonen om varmeloven reiser det grunnleggende spørsmålet om hvor mye marked og hvor mye stat som ønskes i økonomisk politikk. I følge en representativ undersøkelse fra «Initiative New Social Market Economy» (INSM), ser det ut til at tyskerne er mer tilbøyelige til staten enn markedet. Dette gjelder også spørsmål som prisregulering og kampen mot klimaendringer. Flertallet av befolkningen snakker...

Tysklands befolkning favoriserer statlig regulering fremfor det frie markedet. Hva dette betyr for økonomien.

I følge en rapport fra amp2.handelsblatt.com,

Den føderale regjeringens varmelov har ført til heftige debatter i Tyskland. Opprinnelig ville loven ha bestemt at kun varmepumper skulle tillates i nye installasjoner. Denne forskriften ble imidlertid svekket på grunn av motstand. Diskusjonen om varmeloven reiser det grunnleggende spørsmålet om hvor mye marked og hvor mye stat som ønskes i økonomisk politikk. I følge en representativ undersøkelse fra «Initiative New Social Market Economy» (INSM), ser det ut til at tyskerne er mer tilbøyelige til staten enn markedet. Dette gjelder også spørsmål som prisregulering og kampen mot klimaendringer. Flertallet av befolkningen er for statlige tiltak, spesielt i saker som berører dem direkte, som regulering av husleie eller bruk av statlige ressurser i kampen mot klimaendringer.

Analyse av undersøkelsesresultatene viser at flertallet av befolkningen støtter statlige tiltak som husleieprisregulering. I leiemarkedet ses større regulering som en løsning, selv om økonomer advarer mot mulige negative effekter. Kampen mot klimaendringene viser også at befolkningen er mer for innovasjoner og myndighetsregulering enn kun bruk av innovasjoner. Politikerne er imidlertid i økende grad avhengig av statlig regulering, noe som kan ha tilsvarende effekter på finansnæringen og markedet. For eksempel kan høyere karbonpriser påvirke kostnadseffektiviteten og regjeringen satser på å begrense utslippene gjennom statlig regulering.

Samlet viser undersøkelsen at det er behov for statlige inngrep i Tyskland, spesielt i områder som direkte påvirker befolkningen. Dette kan ha innvirkning på markedsøkonomien og finansnæringen, da statlige reguleringer kan påvirke priser og innovasjoner.

Les kildeartikkelen på amp2.handelsblatt.com

Til artikkelen