DIHK-presidenten krever en omvending i den økonomiske politikken

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

DIHK-presidenten krever en "omvending" i den økonomiske politikken: selskaper bør avlastes. Les hvilke reformer som etterlyses.

DIHK-Präsident fordert „Zeitenwende“ in der Wirtschaftspolitik: Unternehmen sollen entlastet werden. Lesen Sie, welche Reformen gefordert werden.
DIHK-presidenten krever en "omvending" i den økonomiske politikken: selskaper bør avlastes. Les hvilke reformer som etterlyses.

DIHK-presidenten krever en omvending i den økonomiske politikken

Peter Adrian, president for det tyske handels- og industrikammeret (DIHK), har bedt om en "omvending i den økonomiske politikken" i lys av den nåværende økonomiske situasjonen. Han understreket viktigheten av de kommende ukene frem til påske for den videre utviklingen av tysk økonomi og understreket at beslutninger om byrder og lettelser vil ha direkte innvirkning på selskapenes investeringsplaner. Adrian oppfordret politiske ledere til å ta konkrete skritt for å justere økonomisk politikk, ettersom nye reformer er nødvendige.

DIHK-presidenten understreket viktigheten av et positivt signal for økonomisk vekst innen 2030 og siterte Growth Opportunities Act som et første oppmuntrende tegn. Denne loven gir lettelser for selskaper på syv milliarder euro per år og er for tiden i Forbundsrådets meklingsprosess. I tillegg til disse lettelsene ba Adrian om fjerning av blokkeringer i planleggings- og godkjenningsprosesser samt reduksjon av byråkratiet.

Selskaper uttrykte også kritikk av gjeldende økonomisk politikk i en studie fra det tyske økonomiske instituttet (IW). Studien fant at retningslinjene utgjør en risiko for nesten to tredjedeler av selskapene i deres investeringsbeslutninger. Den høye byrden med byråkrati, tallrike reguleringer, høye selskapsskatter og mangler i utvidelsen av digitale systemer og transportinfrastrukturer ble oppgitt som årsaker til misnøye. I følge studien var hovedårsakene til investeringsmotvilje økte lønnskostnader, mangel på faglærte og mangel på tilgjengelighet av arbeidstakere.