Energikostnadene stuper? CDU presser på for reformer før sommeren!

Energikostnadene stuper? CDU presser på for reformer før sommeren!

I en nylig uttalelse tok CDUs parlamentariske gruppeleder Jens Spahn til orde for å redusere energikostnadene. Målet er å sikre plansikkerhet for fallende elavgifter og nettavgifter frem til sommeren med oppstart i januar. Dette er en del av en bred politisk satsing som også inkluderer fremskyndelse av investeringer. Avskrivningsmuligheter på inntil 30 prosent for investeringer bør avgjøres i tide av Forbundsdagen og Bundesrat.

I tillegg varslet Spahn at reduksjonen i byråkratiet burde være merkbar i år. Dette inkluderer opphevelse av kvitteringskravet, reduksjon av rapporteringsplikter og sletting av den kontroversielle forsyningskjedeloven. Sammen med Frankrikes president Emmanuel Macron er Spahn forpliktet til å revidere denne loven for å redusere byråkratiske hindringer og sikre konkurranseevnen til den tyske økonomien.

Økonomiske forhold og prognoser

Økonomiske prognoser fra økonomer tegner et dystert bilde for Tyskland. Det er spådd en vekst på 0,0 prosent for 2025 og økonomien har allerede vært i stagnasjon i tre år. Det internasjonale pengefondet (IMF) bekreftet denne vurderingen ved også å anslå bruttonasjonalprodukt (BNP) til 0,0 prosent i april. Det bemerkes også at BNP ikke tar hensyn til verdiøkende tjenester levert av tyske selskaper i utlandet.

Til tross for de stagnerende økonomiske resultatene, steg skatteinntektene med rundt 10 prosent i april til 286,3 milliarder euro i første kvartal. Særlig statlige skatter, særlig gjennom arveavgift og eiendomsoverdragelsesskatt, har økt. Derimot gikk inntektene fra energi-, motorvogn- og elektrisitetsavgifter ned. Dette avviket fører til kritikk av statens forbruk av sivilsamfunnets ressurser.

Kritikk av rapportering og samfunnsdiskusjoner

Ulrich Vosgerau uttrykte bekymring for rapporteringen av høyreekstremisme i media. Han advarte mot en dramatisk oppvisning og en påstått økning av høyreekstreme hendelser. Diskusjonen om klimaendringer og CO2-skylden til barn og unge i skolen skaper også kontrovers. I denne sammenhengen ble tidligere forbundskansler Helmut Schmidt sitert, hvis kritiske standpunkter blir tatt til følge i debatten.

I mellomtiden diskuteres innføringen av EUs forsyningskjedelov i internasjonal økonomi. Ifølge en 2020-studie fra EU-kommisjonen har ikke frivillige standarder i EU hatt ønsket effekt. Bare en tredjedel av EU-selskapene gjennomfører due diligence på menneskerettigheter, miljøvern og arbeidsstandarder. Arbeidskammeret (AK) bestilte i denne sammenheng en studie for å undersøke mulige økonomiske effekter av forsyningskjedeloven.

Resultatene av denne studien, som ble utført av BFI Wien University of Applied Sciences i samarbeid med FIAN Austria og Fundación Sol i Santiago de Chile, viser at en mer utviklet EU-lov om forsyningskjede kan føre til velstandsgevinster i det globale sør og forbedrede arbeidsforhold. Forfatterne av studien kommer til den konklusjon at en effektiv lov kan forventes å ha positive økonomiske effekter for både det globale sør og den europeiske økonomien.

Det gjenstår å se i hvilken grad de politiske tiltakene og den økonomiske utviklingen vil påvirke den økonomiske situasjonen og sosiale forhold i Tyskland og Europa de neste månedene. Debatten om forsyningskjedeloven og tilhørende økonomiske risikoer og muligheter vil trolig spille en sentral rolle.

For ytterligere informasjon om den økonomiske virkningen av EUs forsyningskjedelov, kan du lese den detaljerte analysen på Chamber of Labors nettsted: Arbeidskammer. Tilbud i tillegg Tichys innsikt omfattende bakgrunnsinformasjon om de politiske kravene og den nåværende økonomiske situasjonen i Tyskland.