Økonomiekspert Jens Spahn ber om strengere økonomiske sanksjoner for de som mottar sivilstøtte som nekter å jobbe

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

I følge en rapport fra www.sueddeutsche.de planlegger Unionens parlamentariske gruppe visepresident Jens Spahn strengere økonomiske sanksjoner for de som mottar borgergoder som nekter å jobbe. Han etterlyser en debatt om konsekvensene for folk som ikke takker ja til en jobb som tilbys. Spesielt nevner han friske, arbeidsdyktige ungdommer som etter hans mening bør akseptere enhver kvalifikasjon eller jobb som tilbys. Unionen planlegger å diskutere saken mer i de kommende månedene og snakker om en "pakt for ytelse og hardt arbeid". Denne planlagte innstrammingen av økonomiske sanksjoner for innbyggernes stønadsmottakere som nekter å jobbe vil kunne få betydelige konsekvenser for arbeidsmarkedet og finanssektoren. Hvis sanksjonene faktisk...

Gemäß einem Bericht von www.sueddeutsche.de, plant Unionsfraktionsvize Jens Spahn schärfere finanzielle Sanktionen für Bürgergeldbezieher, die eine Arbeit ablehnen. Er fordert eine Debatte darüber, welche Konsequenzen es für Menschen hat, die eine angebotene Arbeit nicht annehmen. Insbesondere erwähnt er gesunde, arbeitsfähige junge Menschen, die seiner Meinung nach eine angebotene Qualifikation oder Arbeit annehmen sollten. Die Union plant, das Thema in den kommenden Monaten stärker zu diskutieren und spricht von einem „Pakt für Leistung und Fleiß“. Diese geplante Verschärfung der finanziellen Sanktionen für Bürgergeldbezieher, die eine Arbeit ablehnen, könnte bedeutende Auswirkungen auf den Arbeitsmarkt und die Finanzbranche haben. Sollten die Sanktionen tatsächlich …
I følge en rapport fra www.sueddeutsche.de planlegger Unionens parlamentariske gruppe visepresident Jens Spahn strengere økonomiske sanksjoner for de som mottar borgergoder som nekter å jobbe. Han etterlyser en debatt om konsekvensene for folk som ikke takker ja til en jobb som tilbys. Spesielt nevner han friske, arbeidsdyktige ungdommer som etter hans mening bør akseptere enhver kvalifikasjon eller jobb som tilbys. Unionen planlegger å diskutere saken mer i de kommende månedene og snakker om en "pakt for ytelse og hardt arbeid". Denne planlagte innstrammingen av økonomiske sanksjoner for innbyggernes stønadsmottakere som nekter å jobbe vil kunne få betydelige konsekvenser for arbeidsmarkedet og finanssektoren. Hvis sanksjonene faktisk...

Økonomiekspert Jens Spahn ber om strengere økonomiske sanksjoner for de som mottar sivilstøtte som nekter å jobbe

I følge en rapport fra www.sueddeutsche.de, Visepresident i Unionens stortingsgruppe Jens Spahn planlegger strengere økonomiske sanksjoner for de som mottar offentlig ytelse som nekter å jobbe. Han etterlyser en debatt om konsekvensene for folk som ikke takker ja til en jobb som tilbys. Spesielt nevner han friske, arbeidsdyktige ungdommer som etter hans mening bør akseptere enhver kvalifikasjon eller jobb som tilbys. Unionen planlegger å diskutere saken mer i de kommende månedene og snakker om en "pakt for ytelse og hardt arbeid".

Denne planlagte innstrammingen av økonomiske sanksjoner for innbyggernes stønadsmottakere som nekter å jobbe vil kunne få betydelige konsekvenser for arbeidsmarkedet og finanssektoren. Dersom sanksjonene faktisk innføres, vil dette kunne øke insentivet for funksjonsfriske borgere til å akseptere jobber som tilbys. Dette vil kunne føre til redusert arbeidsledighet og ha en positiv innvirkning på både økonomien og skatteinntektene. På den annen side kan mulige sanksjoner også forårsake sosial kontrovers og forverre den økonomiske situasjonen til enkelte sårbare borgere.

I tillegg til de foreslåtte sanksjonene planlegger Unionen også en reform av innbyggernes penger, som også kan påvirke økonomisk støtte til de som trenger det. Jens Spahn nevnte også skattefritak for overtid og en grense for trygdeavgift, som potensielt kan ha betydning for finanssektoren.

Samlet sett vil disse tiltakene kunne føre til en bred diskusjon om sosiale og økonomiske konsekvenser og påvirke finanssektoren og arbeidsmarkedet. Det gjenstår å se hvordan diskusjonen om disse forslagene vil forløpe de neste månedene.

Les kildeartikkelen på www.sueddeutsche.de

Til artikkelen