Fem år etter OXI: Lærdom fra Hellas' innstrammingskamp

Fem år etter OXI: Lærdom fra Hellas' innstrammingskamp

Den 5. juli 2015 stemte over 60 % av den greske befolkningen i en folkeavstemning mot EUs og eurosonens innstramningspolitikk. Denne begivenheten var ikke bare et valg, men et tydelig uttrykk for ønsket om selvbestemmelse og en ny økonomisk politikk. Hellas' politiske landskap siden 2011 har vært preget av store mobiliseringer og fremveksten av venstreorienterte partier som har hevet våpen mot byrdene fra den økonomiske krisen.

Den økonomiske krisen som startet i 2008 ble utløst av at en eiendomsboble sprakk i USA og resulterte i massive mislighold av lån. Hellas ble særlig hardt rammet fordi den konservative regjeringen la frem manipulerte budsjetttall i 2009. For å unngå insolvens søkte Hellas om bistandslån fra IMF og EU i 2010, selv om disse var knyttet til strenge innstramningskrav. Troikaen, bestående av IMF, ECB og EU-kommisjonen, undersøkte nøye gjennomføringen av disse kravene.

Veien til å stemme

Samtidig kollapset den greske økonomien med mer enn 25 %. Over 50 % av unge var arbeidsledige og en tredjedel av befolkningen levde under fattigdomsgrensen. Dette førte til massive protester og fremveksten av sosiale bevegelser inspirert av lignende bevegelser i Spania. I 2015 fremsto SYRIZA, et lite venstreorientert parti, som den sterkeste politiske kraften med 36 % av stemmene og dannet en koalisjon med anti-innstrammingspartiet ANEL.

Det ble kunngjort en folkeavstemning under statsminister Alexis Tsipras for å sjekke godkjenningen av eurosonens innstramningspolitikk. 5. juli 2015 stemte 61 % av velgerne «Nei» (OXI) til innstrammingene. Dette klare mandatet for et brudd med innstrammingene såret imidlertid tvil om Tsipras' besluttsomhet bare tre dager senere da han søkte om nye bistandslån. Den 13. juli 2015 signerte den greske regjeringen et nytt memorandum som inneholder enda tøffere tiltak.

Konsekvensene og refleksjonene

Den politiske ledelsen fikk skylden for denne kapitulasjonen, og ikke den mobiliserte befolkningen. Til tross for de høye forventningene som ble stilt til SYRIZA, klarte ikke partiet å få til endringene som ble lovet. Tsipras sa at han ikke angret på å kalle ut folkeavstemningen da den var viktig for verdigheten og følelsen til det greske folket. Han beskrev denne perioden som historisk og erkjente eurosonens frykt for å risikere en dominoeffekt som kan inspirere andre gjeldsatte land. Den nye finansministeren, Euclid Tsakalotos, signerte troikaens tøffe innstramminger, som inkluderte pensjonskutt, skatteøkninger og privatisering, to uker etter tiltredelsen.

I dag beskrives Hellas som en modell for økonomisk suksess, men med tredje laveste lønn i EU og et BNP som ikke har nådd 2008-nivå 17 år etter krisen, reiser den greske erfaringen vesentlige spørsmål om EUs rolle og mulighetene til venstreorienterte regjeringsprosjekter. Brexit 2016 avslørte også et politisk skifte i Europa, med høyrekrefter som fikk innflytelse, mens venstresiden fortsetter å kjempe for å utvikle solidaritet og effektive strategier.

For mer informasjon besøk jakobinsk og Politico.