Grønn økonomisk politikk og avindustrialisering: en økonoms vurdering

Grønn økonomisk politikk og avindustrialisering: en økonoms vurdering

De Grønne og næringslivet har et komplisert forhold. Mange bedriftseiere gir De Grønne skylden for byråkrati, høye energipriser og overdreven regulering. Roland Berger, grunnlegger av ledelseskonsulentselskapet med samme navn, går til og med så langt som å hevde at De Grønnes politikk setter Tyskland som forretningssted i fare og fører til avindustrialisering. Men er det virkelig tilfelle?

Næringsforeninger liker ikke å kommentere grønn økonomisk politikk. En økonom, Joachim Ragnitz fra Ifo-instituttet i Dresden, ser på avindustrialisering som overdrevet. Han viser til at det allerede er en klimavernlov som ble vedtatt før det siste føderale valget og som har som mål å gjøre Tyskland klimanøytralt innen 2045.

Situasjonen endret seg imidlertid på grunn av Ukraina-krigen. Denne konflikten gjorde energi knapp og dyr i Europa. Ifølge Ragnitz betyr dette at mange industribedrifter og private husholdninger kan være ute av stand til å gjøre nødvendige tilpasninger. Ragnitz er av den oppfatning at De Grønne er for ambisiøse og prøver å gjøre Tyskland til et foregangsland i energiomstillingen. Dersom andre land ikke følger etter vil dette ha liten innvirkning på klimavernet, men vil føre til høye energikostnader og muligens avgang for energikrevende selskaper.

Federal Association of Medium-Sized Businesses kritiserer også De Grønne. De lar potensialet for å gjøre energi billigere ubrukt, noe som skader økonomien. Elavgiften i Tyskland er mange ganger høyere enn minimumsnivået satt av EU. En reduksjon i energikostnadene kan oppnås ved å redusere momsen på elektrisitet. Det er et presserende behov for handling fra de som har forhindret dette så langt.

De Grønne avviser imidlertid denne kritikken. De argumenterer for at regjeringen har dempet stigende energipriser gjennom pristak og at naturgass ikke har blitt mangelvare denne vinteren. Sandra Detzer, økonomisk-politisk talskvinne i Stortingsgruppen De Grønne, understreker at vind- og solenergi allerede er de billigste energiformene og at utfasingen av kull og kjernekraft bør fortsette konsekvent. Dette åpner for nye muligheter for industrien, som bygging av solcelle- eller batterifabrikker.

Detzer peker også på en meningsendring innenfor økonomien. Tidligere ledelseskonsulent Roland Berger anklager De Grønne for avindustrialisering, mens den nye lederen for ledelsesrådgivningen etterlyser fart i energiomstillingen.

Samlet sett er forholdet mellom De Grønne og næringslivet komplekst. De Grønne har ambisiøse klimavernmål, men disse kan ha betydning for økonomi og energikostnader. Enkelte bransjeforeninger og mellomstore bedrifter etterlyser tiltak for å redusere energikostnadene. Det gjenstår å se hvordan De Grønnes politikk vil utvikle seg og hvilken innvirkning den får på markedet og finansnæringen.

Kilde: Ifølge en rapport av www.mdr.de.