Hamburgs økonomi: liten oppgang eller usikker fremtid?

Hamburgs økonomi: liten oppgang eller usikker fremtid?

Ifølge Hamburg Chamber of Commerce viser den økonomiske situasjonen i Hamburg første positive tegn, men det anbefales å være forsiktig. Undersøkelsen, som samlet inn meningene til 591 bedrifter, viser en bedriftsklimascore på 94,9 poeng i andre kvartal 2023, en økning på ti poeng sammenlignet med forrige kvartal. Til tross for denne lille forbedringen, advarer Malte Heyne, administrerende direktør i Handelskammeret, mot forhastede konklusjoner om et økonomisk oppsving. På lang sikt er stemningen i Hamburgs økonomi fortsatt ganske dårlig, siden gjennomsnittsverdien siden 2000 bare har vært 106,5 poeng. De konkrete årsakene til den positive utviklingen ble ikke nevnt, men det ble vist til usikkerheten i det internasjonale miljøet og den nye regjeringen i Hamburg og Berlin. Det melder Süddeutsche Zeitung.

I en bredere sammenheng ser også Forbundet for tyske industri- og handelskamre (DIHK) et stort behov for handling i økonomien. Den for tiden stagnerende DIHK-sentimentindeksen holder seg også på 94,9 poeng, noe som setter selskaper i pessimistisk territorium. I en ekstern undersøkelse som registrerte vurderingene til over 23 000 selskaper fra ulike bransjer og regioner, uttrykte DIHKs administrerende direktør Helena Melnikov bekymring for mangelen på økonomisk oppvåkning. Prognosen for 2025 tilsier en nedgang i bruttonasjonalproduktet på 0,3 prosent, noe som til og med utgjør en risiko for at den økonomiske produksjonen faller for tredje år på rad. DIHK gir mer omfattende informasjon.

Risikoer og utfordringer

Et flertall av bedriftene ser det økonomisk-politiske rammeverket som den største risikoen. Rundt 59 prosent av deltakerne i undersøkelsen frykter at innenlandsk etterspørsel (57 prosent) og økende lønnskostnader (56 prosent) vil legge ytterligere belastning på økonomien. Særlig mange energiintensive bedrifter rapporterer om strammere forhold på grunn av høye energi- og råvarepriser, noe som fører til hastetiltak i 71 prosent av tilfellene. Den positive utviklingen i forretningsforventningene er fortsatt dempet, med bare 16 prosent av selskapene som viser optimisme for fremtiden, mens 26 prosent fortsatt er pessimistiske og vurderer situasjonen som den verste siden korona-pandemien.

Usikkerheten rundt den økonomisk-politiske kursen, kombinert med strukturelle problemer, legger ytterligere belastninger på bedriftene. Selv om det er tegn til en liten bedring i industri og bygg, rapporterer eksporten avtagende momentum og investeringsintensjonene er fortsatt svake. Nesten en tredjedel av selskapene planlegger å redusere fremtidige investeringer, noe som gjenspeiles i den negative investeringsbalansen på minus 7 poeng, godt under det langsiktige gjennomsnittet.

Krav om politisk handling

Melnikov oppfordrer de ansvarlige til å ta konsise politiske signaler og tiltak for å bedre den økonomiske situasjonen. Dette inkluderer blant annet reduksjon i elavgiften, innføring av en-i-to-ut-regel, enklere avskrivninger og halvering av transmisjonsnettavgiftene. Uten en samlet innsats vil det være vanskelig å overvinne den økonomiske nedgangen og gjenopprette den nødvendige tilliten til bedriftene.