Eiendomsmarkedet i kvelertak: Staten planlegger massive reguleringer!

Eiendomsmarkedet i kvelertak: Staten planlegger massive reguleringer!

Utfordringene i eiendomsmarkedet blir stadig mer presserende. Den nye føderale regjeringen i Tyskland har rettet blikket mot situasjonen på boligmarkedet. Med en reguleringspolitikk som kontrollerer rundt halvparten av landets økonomiske produksjon, står byggebransjen overfor fremtidige problemer. Disse er betydelig påvirket av over 20 000 byggeforskrifter, som unødvendig bremser planleggings- og godkjenningsprosessene Tichys innsikt rapportert.

I praksis er tilstanden i eiendomsmarkedet katastrofal. Høye byggekostnader kommer av stigende energipriser, minstelønn, mangel på materialer og omfattende byråkratiske krav. Husleietaket er forlenget til 2029 og private utleiere vil bli holdt mer ansvarlige i fremtiden. Dette omfatter også innføring av bøter for brudd på gjeldende regelverk. Den nye føderale justisministeren Stefanie Hubig planlegger en politisk endring i husleieloven og ser på utleiere som hovedårsaken til problemene.

Byggevolum og ledige leiligheter

Under Corona-sperringene falt byggevolumet med 12 %, noe som førte til en drastisk nedgang i byggetillatelser med nesten 30 %. Det trengs minst 400.000 nye boliger årlig, men det ble kun bygget rundt 252.000 boliger i 2022. Dette gir et underskudd på over 900.000 enheter. Politikere får kritikk for å bruke midlertidige gnisninger på eiendomsmarkedet til egne formål og ikke raskt skape løsninger.

Ifølge eksperter vil et statlig uttak fra eiendomsmarkedet kunne gi mer effektiv markedsregulering. Kritikere mener at den nye føderale regjeringens nåværende tilnærming ikke er nok til å få til en endring i det regulatoriske landskapet. Friedrich Merz blir av mange analytikere sett på som ute av stand til å sette i gang den nødvendige endringen.

Lignende utfordringer i Sveits

Situasjonen i Sveits gjenspeiler dette problemet. Å finne overnatting i byer som Basel og Zug er også vanskelig, og strenge regler gjør det vanskelig å skape nye boarealer. I Basel ble det for eksempel innført en lov som sørger for husleiekontroll i fem år etter oppussing. Denne «virkelige boligsikringen» har imidlertid ført til en drastisk nedgang i nybygde leiligheter: fra 1 169 i 2022 til bare 450 i 2024.

Stemmene for husleietak i Zürich og Bern ble av økonomer klassifisert som skadelige for boligmarkedet da de kunne forverre boligmangelen og hemme boligbyggingen. Det har vært et husleietak i Genève i årevis, noe som har ført til en forsømt boligmasse og høye husleie. Dersom alle gjeldende initiativ i Sveits blir vedtatt, kan antallet regulerte leiligheter øke til halvparten av den totale bestanden Økonomisuisse advarer.

Oppsummert kan det sies at omfattende reguleringer i både Tyskland og Sveits for tiden ikke bare reduserer tilbudet, men gjør også letingen etter passende boareal betydelig vanskeligere. Kravene om deregulering og raskere godkjenningsprosedyrer blir derfor stadig viktigere.