Merz: Arbeidstidsreform for velstand – kommer 40-timersuken?

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

Kansler Merz er forpliktet til arbeidstidsreformer og økonomisk vekst. Ny fleksibilitet i arbeidslivet skal sikre velstand.

Merz: Arbeidstidsreform for velstand – kommer 40-timersuken?

Den nye kansleren Friedrich Merz (CDU) advarte om en viktig sak i sin første regjeringserklæring: Tysklands konkurranseevne står på spill. Den 6. mai ble Merz valgt til kansler i andre valgomgang og ser et sentralt behov for handling for å øke effektiviteten i den tyske økonomien. Merz forklarte: "Med en fire-dagers uke og balanse mellom arbeid og privatliv, vil vi ikke være i stand til å opprettholde velstanden i dette landet." For å møte disse utfordringene er regjeringen avhengig av mer fleksibilitet i arbeidstiden.

Reformen som Merz søkte, fastsetter at det i fremtiden skal være en ukentlig i stedet for en daglig maksimal arbeidstid. Denne forskriften er også nedtegnet i koalisjonsavtalen mellom Unionen og SPD. CDUs arbeiderfløy har tatt til orde for å svekke dagens arbeidsregler, men under visse betingelser. Det gjenstår å se om disse betingelsene kan håndheves innenfor CDU.

Utfordringer for den nye regjeringen

Merz har tatt et klart standpunkt: 40-timersuken er fortsatt et sentralt element i arbeidstidspolitikken som bør implementeres raskt. Dette tiltaket skal hjelpe folk til å oppnå en bedre balanse mellom familie og arbeid. Samtidig må ministrene presentere sine planer, der Merz sikter mot en lederrolle for Tyskland i Europa og ser de nylige samtalene med USAs president Donald Trump som et første skritt i denne retningen.

Regjeringen står overfor store utfordringer, inkludert utenrikspolitikk, migrasjon og økonomiske og finansielle spørsmål. Innenriksminister Alexander Dobrindt (CSU) har allerede implementert et kampanjeløfte som vil avvise utlendinger uten visum ved landegrensene. Dette tiltaket støttes imidlertid ikke av alle, da enkelte grupper, som høygravide kvinner, er unntatt fra dette avslaget. I tillegg venter omfattende reformer i migrasjonspolitikken, selv om disse sannsynligvis vil ta noen uker og krever endringer i loven.

Økonomisk politikk i fokus

Finansminister Lars Klingbeil har gjort utviklingen av 2025-budsjettet til en topp prioritet. En planlagt gjeldspott på 500 milliarder euro skal brukes til infrastrukturinvesteringer. Det er imidlertid bekymring for at denne lånepakken kan bryte europeiske gjeldsregler. Elavgiftskuttet og nye avskrivningsregler for bedrifter skal også lette den økonomiske situasjonen.

Den nye økonomiministeren Katherina Reiche fokuserer også på en mer pragmatisk økonomisk politikk for å fokusere på forsyningssikkerhet og rimelighet. Merz ser på sitt nyopprettede kabinetts mangel på regjeringserfaring som en mulighet for endring. Forsvarsminister Boris Pistorius (SPD) er fortsatt det eneste kabinettmedlemmet med tidligere regjeringserfaring, noe som gjør de kommende månedene desto mer utfordrende. Regjeringens neste skritt er avgjørende for om de ønskede reformene innen arbeidstid og økonomisk politikk kan gjennomføres.