Merz under press: Vil han bryte valgløftene sine og følge Trump?

Merz under press: Vil han bryte valgløftene sine og følge Trump?

Friedrich Merz (CDU) har vært under sterkt press siden valget som kansler for snart to måneder siden. Internt er det betydelige spenninger i koalisjonen fordi Merz ennå ikke har oppfylt noen sentrale valgløfter. Spesielt den bransjeoverskridende lettelsen av strømavgifter for bedrifter og private husholdninger, som ble ansett som et av hans sentrale løfter, har fått kritikk. Foreninger snakker om ordbrudd fra kanslerens side og etterlyser gjennomføring og klarhet rundt de varslede hjelpetiltakene. Merz på sin side presset gjennom nye milliarder i utgifter til forsvar og infrastruktur i den gamle Forbundsdagen, noe som reiser spørsmål om det økonomiske grunnlaget for disse prosjektene. Ifølge en prognose fra Commerzbank kan den tyske statsgjelden stige til rundt 2,47 billioner euro innen 2034, noe som tilsvarer nesten 90 prosent av bruttonasjonalproduktet.

Påvirkningen av denne utviklingen på tysk økonomi følges med interesse. Selv om Tyskland forblir under det kritiske gjeldsmerket i internasjonal sammenligning, blir gapet til land som Frankrike, hvor gjeldsgraden kan stige til anslått 143 prosent av BNP, sett kritisk. Merz er anklaget for å ha gått bort fra de økonomiske politiske prinsippene til den føderale CDU og likevel tatt et kurs som reflekterer Donald Trumps tilnærming til gjeld. Trump hadde ført en politikk med skattekutt som drev opp statsgjelden – en strategi som Merz nå ser ut til å kopiere.

Kontroversiell gjeldsbrems

Gjeldsbremsen, som Merz omtalte som uforanderlig under valgkampen, er også i ferd med å bli et stridspunkt. SPD anklager Merz for å bryte et valgløfte. SPD-leder Lars Klingbeil kommenterte positivt Merz' raske meningsendring om gjeldsbremsen, mens avtroppende SPD-parlamentariske gruppeleder Rolf Mützenich sint påpekte motsetningene. Merz hadde tatt et klart standpunkt om at det etter hans syn ikke var mulig å opprettholde gjeldsbremsen uten reform, noe som også ble tatt opp av kansler Olaf Scholz. Scholz kritiserte at høyere forsvarsutgifter bare kunne oppnås gjennom en reform av gjeldsbremsen, men Merz motarbeidet at han regnet med en voksende økonomi og ønsker å gjenåpne diskusjonen om gjeldsbremsen.

Under valgkampen diskuterte Merz behovet for et nytt spesialfond, men utelukket å reformere gjeldsbremsen i nær fremtid. Disse motsetningene og etterlevelsen av dyre valggaver kan føre til at minst ett sentralt valgløfte til slutt blir forlatt. I tillegg vekker det politiske innholdet i Merz sin agenda økende oppmerksomhet: ideen om mulige skatteøkninger, selv om de er ekskludert i koalisjonsavtalen, sirkulerer blant koalisjonsmedlemmer.

Se på internasjonalt nivå

Midt i disse innenrikspolitiske utfordringene har Merz også rettet fokus internasjonalt. Han fremmer aktivt en kapitalmarkedsunion med Frankrikes president Emmanuel Macron for å åpne opp private finansieringskilder og forbedre tilgangen til egenkapital for europeiske selskaper. Merz understreker behovet for et bredt og dypt kapitalmarked, men motsier de eksisterende avtalene i koalisjonsavtalen, som avviser fullstendig kommunisert innskuddsforsikring.

Konklusjon: Friedrich Merz sitt kanslerskap preges i økende grad av spørsmålet om han kan møte innenrikspolitiske forventninger samtidig som han holder øye med internasjonale referanser. Trumps økonomiske politiske arv og de resulterende parallellene til dagens tysk politikk kaster gjennomtenkt lys over utfordringene Merz står overfor.