Dødvektseffekt i finanspolitikken: Slik sløses millioner

Dødvektseffekt i finanspolitikken: Slik sløses millioner

Ifølge en rapport fra www.nzz.ch blir statlige fordeler som subsidier ofte kritisert fordi de fører til dødvektseffekter. Det betyr at en del av fordelene «tas bort» av privatpersoner uten å komme nærmere selve målet. Dette ble illustrert ved hjelp av tre eksempler: reiselivspolitikk, energiomstillingen og pensjonisttilværelsen. Federal Audit Office anslår dødvektseffektene til 40 prosent i turisme og 50 prosent i energipolitikk.

Påvirkningen på markedet og finanssektoren er betydelig. Sløsing med skatteressurser gjennom dødvektseffekter fører til ineffektive tiltak og har negativ innvirkning på økonomisk vekst. Markedet er forvrengt av tildeling av subsidier, ettersom prosjekter vil bli gjennomført selv uten finansiering. Dette fører til at konkurranseevnen svekkes og effektiviteten faller.

Det er viktig at politikerne gjør tiltak for å redusere dødvektseffekter og fremme målrettet støtte. På lang sikt bør problemet løses ved roten ved å ta tak i risikoen for fattigdom i arbeidslivet. I energiomstillingen vil en CO2-insentivskatt med omfordeling per innbygger til befolkningen kunne være effektiv, men er politisk vanskelig å gjennomføre.

Totalt sett undergraver dødvektseffekter Sveits' vellykkede modell fordi de fremmer klientellisme og representerer en hindring for effektiv økonomisk politikk. Det er viktig med transparente tiltak for å holde særinteresser i sjakk og styrke økonomien over hele linjen.