Ekspertrådet etterlyser en mer fleksibel gjeldsbrems for å sikre fremtiden - En finansekspert analyserer forslagene.

Ekspertrådet etterlyser en mer fleksibel gjeldsbrems for å sikre fremtiden - En finansekspert analyserer forslagene.

I følge en rapport fra www.sueddeutsche.de, har Ekspertrådet for vurdering av samlet økonomisk utvikling (SVR) foreslått at gjeldsbremsen revideres moderat. Styreleder Monika Schnitzer beskriver gjeldsbremsen som nå er for rigid og etterlyser økt fleksibilitet for å muliggjøre fremtidsrettede offentlige utgifter uten å sette bærekraften til offentlige finanser i fare.

Gjeldsbremsen ble innført for ikke å belaste fremtidige generasjoner unødig med renter og avdrag. Den fastsetter at statene må klare seg uten nye lån i økonomisk normale år, med den føderale regjeringen som har et gjeldsrom på 0,35 prosent av økonomisk produksjon. På grunn av den nåværende økonomiske nedgangen tillates nettolån på vel 22 milliarder euro. Regelen kan kun fravikes i akutte situasjoner, f.eks. etter en naturkatastrofe eller under en pandemi.

Reformforslaget legger blant annet opp til innføring av en overgangsfase og en økning av normgrensen, avhengig av nasjonal gjeldsgrad i forhold til bruttonasjonalprodukt (BNP). Forslaget begrunner dette med at økonomiske kriser kan få store konsekvenser for samfunnsøkonomien også i årene etter den akutte nødsituasjonen. Den nasjonale gjeldsgraden er for tiden rundt 64 prosent av BNP, som ifølge reformforslaget fra Ekspertrådet ville tillate netto låneopptak på vel 28 i stedet for 22 milliarder euro.

Som finansekspert ser jeg disse reformforslagene som et viktig skritt for å gi stater større spillerom til å reagere hensiktsmessig i vanskelige økonomiske tider. Å tilpasse gjeldsbremsen til dagens økonomiske situasjon og den langsiktige gjeldssituasjonen er avgjørende for å muliggjøre en balansert finanspolitisk strategi. Denne mer fleksible reguleringen kan ha en positiv innvirkning på markedet ettersom den vil gi myndighetene større spillerom til å investere i fremtidsrettede prosjekter som klimaendringer, digitalisering og infrastruktur. Imidlertid bør den potensielle risikoen for økt ny gjeld også tas i betraktning og nøye veies opp.