Gjeldsbrems i Tyskland: klimabeskyttelse eller finansielt kaos?

Gjeldsbrems i Tyskland: klimabeskyttelse eller finansielt kaos?

21. juni 2025 oppsto en ny debatt i Tyskland om finansieringen av klimavern. I mars ble gjeldsbremsen i Grunnloven, nærmere bestemt i artikkel 109 og 143h, svekket av et rød-svart-grønt flertall i Forbundsdagen. Dette ble gjort med sikte på å skape større rom for nødvendige investeringer i infrastruktur og klimanøytralitet innen 2045. Det er opprettet et gjeldsfinansiert spesialfond på inntil 500 milliarder euro som skal brukes til dette formålet i fremtiden. Men kritikere frykter at klimamålene faktisk kan bli hindret av den nye forskriften.

De planlagte tilskuddene fra spesialfondet til Klima- og transformasjonsfondet (KTF) beløper seg til 100 milliarder euro, som kan brukes til private investeringer og lån, for eksempel til kjøp av elbiler. Siden 2016 har rundt 2,1 millioner elektriske og plug-in hybridbiler blitt støttet gjennom miljøbonuser, som koster rundt ti milliarder euro. I tillegg har miljø- og klimavern vært forankret som et statlig mål i den tyske grunnloven siden 1994. Dette målet ble underbygget av den føderale konstitusjonelle domstolens klimavedtak fra 2021, som krever en juridisk tolkning av klimanøytralitet.

Investeringskravene har økt kraftig

Dagens situasjon viser at klimavern i Tyskland faktisk har blitt en stor økonomisk byggeplass. Anslag fra forskningsinstitutter anslår tilleggsinvesteringsbehovet til minst 600 milliarder euro de neste ti årene, noe som tilsvarer et årlig behov på rundt 60 milliarder euro. Noen eksperter anslår til og med at det er rundt 100 milliarder euro per år. Til sammenligning er dagens føderale budsjett 450 milliarder euro per år, noe som illustrerer omfanget av problemet.

Ulrich Klüh fra Darmstadt University of Applied Sciences beskriver estimatene som konservative og etterlyser lån som finansieringsmiddel. Tyskland nyter for tiden godt av lave renter på gjeld, noe som vekker tillit i finansmarkedene. Hvis det ikke er tilstrekkelige investeringer, advarer eksperter som Matthias Kalkuhl fra PIK, at høye nivåer av klimaskader og politisk ustabilitet kan føre til.

Gjeldsbremsens utfordringer

Gjeldsbremsen i Grunnloven representerer et betydelig hinder for å ta opp nye lån. Mens Venstre ber om at denne forskriften skal avvikles, ber Unionen, FDP og AfD om å beholde den. SPD og De Grønne på sin side planlegger reformer og vurderer et «Tysklandsfond» for å finansiere nødvendige investeringer gjennom lån. Mulige nye koalisjoner kan til og med vurdere å opprette dedikert klima- og sikkerhetsgjeld. Ulrich Klüh går imidlertid inn for å avskaffe gjeldsbremsen i stedet for nye spesialbudsjetter.

Ekspertrådet for klimaspørsmål har allerede vurdert lovkravene til klimavern som utilstrekkelige. Regelverk og retningslinjer kan gi frivillige organisasjoner flere muligheter til å gå til sak, noe som kan føre til forsinkelser og ekstra kostnader. I tillegg begrenser de nye kravene søkernes planleggingsfrihet. Utfordringen gjenstår å finne en balanse mellom nødvendige investeringer og de strenge økonomiske kravene.