Gjeldsbrems: Økonomer krever lettelser – presset på den føderale finansministeren øker

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

Ifølge en rapport fra www.sueddeutsche.de er det diskusjon om gjeldsbremsen bør lempes, ettersom ekspertrådet for vurdering av samlet økonomisk utvikling har tatt til orde for å reformere gjeldsbremsen. Denne gjeldsbremsen begrenser den føderale regjeringens nye gjeld til maksimalt 0,35 prosent av økonomisk produksjon i normale år. Kritikere hevder at denne regelen er for rigid gitt de massive utfordringene Tyskland står overfor, som landets klimavennlige omstilling og investeringer i utdanning, forskning, infrastruktur og forsvar. Diskusjonen om hvorvidt gjeldsbremsen skal lempes er kontroversiell. Det er ulike synspunkter i denne debatten. På den ene siden hevdes det at å lette på...

Gemäß einem Bericht von www.sueddeutsche.de wird darüber diskutiert, ob die Schuldenbremse gelockert werden soll, da der Sachverständigenrat zur Begutachtung der gesamtwirtschaftlichen Entwicklung sich für eine Reform der Schuldenbremse ausgesprochen hat. Diese Schuldenbremse begrenzt die Neuverschuldung des Bundes auf maximal 0,35 Prozent der Wirtschaftsleistung in Normaljahren. Kritiker argumentieren, dass diese Regel zu starr sei angesichts der massiven Herausforderungen, vor denen Deutschland steht, wie dem klimagerechten Umbau des Landes und Investitionen in Bildung, Forschung, Infrastruktur und Verteidigung. Die Diskussion darüber, ob die Schuldenbremse gelockert werden sollte, ist kontrovers. Es gibt verschiedene Standpunkte in dieser Debatte. Einerseits wird argumentiert, dass eine Lockerung der …
Ifølge en rapport fra www.sueddeutsche.de er det diskusjon om gjeldsbremsen bør lempes, ettersom ekspertrådet for vurdering av samlet økonomisk utvikling har tatt til orde for å reformere gjeldsbremsen. Denne gjeldsbremsen begrenser den føderale regjeringens nye gjeld til maksimalt 0,35 prosent av økonomisk produksjon i normale år. Kritikere hevder at denne regelen er for rigid gitt de massive utfordringene Tyskland står overfor, som landets klimavennlige omstilling og investeringer i utdanning, forskning, infrastruktur og forsvar. Diskusjonen om hvorvidt gjeldsbremsen skal lempes er kontroversiell. Det er ulike synspunkter i denne debatten. På den ene siden hevdes det at å lette på...

Gjeldsbrems: Økonomer krever lettelser – presset på den føderale finansministeren øker

I følge en rapport fra www.sueddeutsche.de Det er en diskusjon om gjeldsbremsen bør lempes, da Ekspertrådet for vurdering av samlet økonomisk utvikling har tatt til orde for å reformere gjeldsbremsen. Denne gjeldsbremsen begrenser den føderale regjeringens nye gjeld til maksimalt 0,35 prosent av økonomisk produksjon i normale år. Kritikere hevder at denne regelen er for rigid gitt de massive utfordringene Tyskland står overfor, som landets klimavennlige omstilling og investeringer i utdanning, forskning, infrastruktur og forsvar. Diskusjonen om hvorvidt gjeldsbremsen skal lempes er kontroversiell.

Det er ulike synspunkter i denne debatten. På den ene siden argumenteres det for at en lettelse av gjeldsbremsen vil kunne skape større økonomisk rom for akutt nødvendige investeringer. På den annen side understrekes det at før grunnloven endres, må det være klart hvilke prosjekter som virkelig haster og om de vil gi avkastning for samfunnet som helhet på lang sikt. Det bør også bemerkes at for mye lån kan ha en negativ innvirkning på dagens rentebelastning og statsgjelden.

Ekspertrådets anbefaling om å tillate låneopptak dersom den samlede statsgjelden er lav og den nåværende rentebyrden er håndterbar, kan ha innvirkning på markedet og finanssektoren. Å lette på gjeldsbremsen kan føre til høyere investeringsnivåer og mer økonomisk vekst. Det må imidlertid legges til rette for at opplåningen skjer på en ansvarlig måte og har langsiktige positive effekter for samfunnet. Til syvende og sist er det viktig å føre diskusjonen om å lempe gjeldsbremsen forsiktig og ta hensyn til de langsiktige effektene på nasjonalbudsjettet og økonomien.

Les kildeartikkelen på www.sueddeutsche.de

Til artikkelen