Strømprisdebakel: hvem vinner og hvem taper i det nye budsjettet?
Den føderale regjeringens økonomiske politikk for 2025 analyserer investeringsforsterkere, skattelette og deres effekter på selskaper og kommuner.
Strømprisdebakel: hvem vinner og hvem taper i det nye budsjettet?
De økonomisk-politiske tiltakene til den føderale regjeringen under SPD-leder Lars Klingbeil har møtt blandede reaksjoner. Dette gjelder spesielt utkastet til føderalt budsjett for 2025, som er av interesse for mange over hele det politiske spekteret. Forbundet er bekymret for de negative effektene av å forlate finansdepartementet, mens Klingbeil ønsker å bruke budsjettmidlene spesifikt til sosialdemokratiske prosjekter. Dette fører til at unionens økonomisk-politiske prosjekter blir skjøvet i bakgrunnen, melder FAZ.
Budsjettforslaget legger opp til netto låneopptak på 81,8 milliarder euro, som er 48,5 milliarder euro høyere enn i fjor. Disse tilleggsutgiftene skyldes først og fremst forsvars- og økonomiske strategier kjent som "investeringsforsterkere". I følge det Deutschlandfunk Den føderale regjeringen planlegger å vedta et budsjett på 503 milliarder euro i 2025, noe som tilsvarer en økning på 28,8 milliarder euro sammenlignet med 2024.
Investeringspakke og skattelette
Et sentralt element i utkastet er investeringspakken, som imidlertid utsetter skattesatsreduksjonen til utløpet av valgperioden. I utgangspunktet er det bare selskaper som foretar nye investeringer som vil tjene på det, men pensjonslovgivningen vil kunne påføre økonomien større belastninger enn lettelser. Unionen etterlyser mer press for en konkurransedyktig energiomstilling, og kritiserer også gjennomføringen av elavgiftsreduksjonen til EU-dekkende minimum, som ikke gjennomføres som varslet.
- Sonderabschreibungen von bis zu 30% für Investitionen in Maschinen und Anlagen von 2025 bis 2027.
- Körperschaftssteuer soll ab 2028 um einen Prozentpunkt pro Jahr sinken (von 15% auf 10%).
- Sonderabschreibungen für Elektroautos von 75% im ersten Jahr, Rest im folgenden Jahr; Preisobergrenze von 75.000 Euro auf 100.000 Euro.
- Erhöhung der steuerlichen Zulagen für Forschung.
Den føderale regjeringen gjør også tiltak for å redusere strømprisene ved å dekke nettkostnadene i klimafondet. Det er imidlertid kritikk om at dette skjuler de faktiske kostnadene ved energiomstillingen. Private strømforbrukere risikerer å bli vanskeligstilt med denne løsningen.
Offentlige og politiske reaksjoner
Den føderale regjeringen planlegger å kompensere kommunene for skattereduksjoner, noe som blir møtt med motstand fra enkelte politikere. Samlet sett vil næringslivet se positivt på tiltakene, spesielt reduksjonen i selskapsskatten. Det etterlyses likevel ytterligere strukturreformer og en tydeligere kurs for bærekraftig økonomisk utvikling.
Utsiktene for de kommende årene er fortsatt preget av økende netto låneopptak og utfordringene som følger av gjennomføringen av disse politiske beslutningene. Unionen er under press mens debatter raser om konkurrerende økonomiske tilnærminger og deres langsiktige innvirkning på den tyske økonomien.